De ulike partiene mener mye om mangt, men ingen partier er mot at mennesker med utviklingshemning skal ha gode livsvilkår. Alle sentrale vedtak som Stortinget har fattet på feltet har vært enstemmige. NFU sin fiende er ikke bestemte partier, men det å ikke få fokus, det å bli glemt.
Et parti har ikke noen enhetlig mening. Politikk dreier seg om å prioritere. Det er begrensede muligheter for å gjennomføre forslag. Det er mange og harde kamper som er utkjempet innad i ethvert parti, men denslags skjer i lukkede rom og kommer sjelden i avisen. Utad fremstår politikere fra samme parti samlet og enige. Langt vanligere enn interne kamper i partiet, er at det pågår prosesser som skal sikre støtte for å prioritere ulike saker.
NFU forsøker å få saker vedtatt eller gjennomført. Da er det naturlig å arbeide opp mot stortingsflertallet og spesielt Arbeiderpartiet som er det største av flertallspartiene. Trolig har langt over 90% av kontakten med nasjonale politikere vært rettet mot personer tilhørende det rødgrønne flertallet. Opposisjonen går en først og fremst til når det synes umulig å nå frem med flertallet.
Mange politikere har NFU ikke noe forhold til. Det kommer ofte av at de jobber med saker som NFU ikke involverer seg i. Vi må tross alt ha forsvarspolitikk, utenrikspolitikk, fiskeripolitikk osv. selv om det ikke er på disse feltene at NFU sine interesser ligger. Andre ganger har politikerne mer enn nok med andre saker på politikkområder som er aktuelle for NFU.
Politikere som kontaktes er både imøtekommende og interesserte. NFU blir tatt godt imot og lyttet til.
Positive erfaringer med Regjeringsmedlemmer
Tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken brakte levekårene til mennesker med utviklingshemning tilbake på den politiske dagsorden.
Som statsråd var Audun Lysbakken (SV) det første regjeringsmedlemmet som på lang tid satte mennesker med utviklingshemning på den politiske dagsorden. Først og fremst skal vi takke Audun Lysbakken for regjeringens informasjons- og utviklingsprogram: Mennesker med utviklingshemning skal heller ikke diskrimineres. I tillegg markerte Audun Lysbakken seg sterkt i media og talte saken til mennesker med utviklingshemning. Audun Lysbakken kontaktet også NFU når det var saker av spesiell interesse for mennesker med utviklingshemning. Audun Lysbakken utviklet en stor forståelse og interesse for levekårene til mennesker med utviklingshemning.
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen hadde levekårene til mennesker med utviklingshemning som en av sine tre prioritert områder.
Vår beste erfaring fra regjeringen er barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen. Hun overtok, styrket og videreførte arbeidet som Audun Lysbakken hadde påbegynt. Inga Marte Thorkildsen maktet det kunststykket å få gjennomslag for å produsere en stortingsmelding om levekårene til mennesker med utviklingshemning. Det er ytterst sjelden at regjeringen produserer en stortingsmelding på et område som verken er uttrykt i regjeringserklæringen eller i regjeringspartienes programmer.
I likhet med Audun Lysbakken er også Inga Marte Thorkildsen åpen og aktivt oppsøkende. Hun har kontaktet NFU for å høre våre synspunkter og hun har ringt for å kunne sette seg inn i utfordringer som NFU har god kjennskap til.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var den første kunnskapsministeren som innså at opplæringen av elever med utviklingshemning kunne være uten struktur og innhold.
Jeg var i tvil om kunnskapsminister Kristin Halvorsen burde nevnes på denne listen. Det er liten tvil om at kunnskapsministeren er den av samtlige nasjonale politikere som ligger nærmest NFU sitt syn i skolepolitikken. Men til tross for dette, har segregeringen økt under Kristin Halvorsen. Det å ta bort en av de to årlige skriftlige tilbakemeldingene til elever med spesialundervisning, kan være diskriminerende og gi svært uheldige konsekvenser.
Men Kristin Halvorsen sitter på toppen av et byråkrati som knapt noen gang har fokusert på elever med utviklingshemning. Kunnskapsministerens handlingsrom er også begrenset. Kommunene er skoleeiere og kommunene sorterer under kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Senterpartilederen har det kommunale selvstyre som sin hovedprioritet, noe som spesielt har rammet og mennesker med utviklingshemning på opplærings-, omsorgs- og boligfeltet.
Kristin Halvorsen har gjort en solid innsats. I forkant av stortingsmeldingen "Læring og fellesskap", var kunnskapsministeren opptatt av å møte elever med utviklingshemning. Hun innså at skolegangen kunne være preget av turgåing, pølsegrilling og vaffelsteking. Når elever har fritak fra fagplanene, så forsvinner opplæringsmålene, en kan ikke delta på prøver og det finnes det heller ikke standardiserte lærebøker. Opplæringens formell struktur forsvinner. Nettopp derfor varslet Kristin Halvorsen programmet "Vi sprenger grenser" som skulle sikre at også elever med utviklingshemning fikk en god og målrettet opplæring. Programmet ble forsinket bla. fordi hele Kunnskapsdepartementet måtte flytte og de hadde mer enn nok med å makte de helt nødvendigste oppgavene. Programmet blir lansert med det første. Kristin Halvorsen har allerede varslet at hun vil starte forsøksskoler hvor siktemålet er å drive inkluderende og god opplæring på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Under Kristin Halvorsen er elever med utviklingshemning blitt sikret en god forankring i det reorganiserte Statped som er i ferd med å reise seg.
Kristin Halvorsen skal ha ros for å være åpen, lydhør, raus og inkluderende.
Positive erfaringer med representanter fra stortingsflertallet
På Stortinget har vi hatt svært mange venner som har kjempet vår sak.
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV)
Karin Andersen (SV) har tatt hver eneste sak hun er forelagt. Slikt straffer seg. Hun har fått veldig mange saker fra NFU. Karin Andersen kan ikke bli fullrost for sin utrettelige innsats. SV har få stortingsrepresentanter, men Karin Andersen har tatt alle sakene uavhengig av om det tilhører arbeids- og sosialkomiteen, kommunal- og regionalkomiteen, helse- og omsorgskomiteen, justiskomiteen. Karin Andersen har forfulgt sakene langt inn i regjeringens korridorer.
Stortingsrepresentant Tore Hagebakke (Ap)
Tore Hagebakken (Ap) ble en sentral person for NFU høsten 2011 da han var saksordfører i en sak som omhandlet manglende oppfølging av målsetningene i ansvarsreformen. Tore Hagebakken var både lydhør og interessert. Han forsto at nasjonal myndigheter måtte ta grep og ledet utarbeidelsen av en enstemmig innstilling som temmelig klart slo fast at målsetningene fra reformen fortsatt gjaldt og tiltak for å sikre reformen måtte iverksettes. Etter dette er han blitt en skikkelig pådriver som har spilt inn NFU sine saker og synspunkter i de fleste av Stortingets komiteer. Tore Hagebakken er blitt sterkt knyttet til NFU og har blant annet holdt kurs for utviklingshemmede og Stortinget og stortingsvalg. Stortingsrepresentanten kommer fra Gjøvik, samme by hvor NFU sin nestleder, Bjug Ringstad, bor. Forholdet kan neppe karakteriseres som en synergi, men uansett har det vist seg å være nyttig.
Stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik (Ap)
Tove Linnea Brandvik (Ap) har gitt mange og god råd til NFU. Hun har gjort mye bra i Stortingets korridorer og i sakene hvor hun har vært saksordfører, spesielt i arbeidet med den nye uføretrygden. Så godt som alle saker med relevans for mennesker med funksjonsnedsettelser har NFU tatt opp med henne. Tove Linnea har alltid fulgt opp.
Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap)
I den senere tid har Kari Henriksen (Ap) vist seg å være en representant som ønsker å sette seg inn i og tale vår sak. Hun har engasjert seg i arbeidsmarkedsproblematikken og utfordringer med et inkluderende arbeidsliv, men synes også interesert i helse- og omsorgsproblematikken og sosialpolitikk.
Stortingsrepresentant Wenche Olsen (Ap)
Wenche Olsen (Ap) har vært en god kontakt i spørsmål knyttet til omsorgstjenester. Jeg vet at hun har forfulgt sakene langt inn i regjeringskvartalet.
Stortingsrepresentant Torfinn Opheim (Ap)
Torfinn Opheim (Ap) har vært en svært god og nyttig kontakt. Han sitter i finanskomiteen og har ikke jobbet mye med våre saker, men han er en svært positiv kar som skaper tillit. Torfinn Opheim er en utrolig god kontaktskaper, tilrettelegger og budbringer.
Stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap)
Stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) har ikke hatt mye kontakt med NFU. Han er parlamentarisk nestleder og har i lange perioder fungert som parlamentarisk leder. Fordi han har så mange saker, har vi valgt å gå veien om andre. Men Martin Kolberg har kjempet for NFU sine saker.
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp)
Kjersti Toppe (Sp) har gjort mye bra i saker som er viktige for NFU. Kjersti Toppe har forstått og arbeidet iherdig i alle relevante saker som har vært oppe i helse- og omsorgskomiteen. Hun har også ivret for å sikre en god boligpolitikk overfor mennesker med utviklingshemning.
Det er mange flere politikere fra flertallet jeg har hatt jobbet for NFU sine interesser, men det har vært mer knyttet til enkeltsaker.
Positive erfaringer med representanter fra opposisjonen
Representantene fra opposisjonen har naturlig nok en annen rolle enn representantene fra stortingsflertallet. Opposisjonspolitikerne bruker i større grad media, Stortingets talerstol, og representantforslag.
Samtlige opposisjonspolitikere som er opptatt av det sosialpolitiske feltet skal ha ros for sin innsats for å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
I opposisjonen er det mange som har markert seg:
Stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp)
Robert Eriksson (Frp) er den som har fremmet flest saker knyttet til livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning. Skal en omtale alle, må en utgi bok. Robert Eriksson var den første som protesterte kraftig mot den nye kommunale institusjonsbyggingen.
Stortingsrepresentant Vigdis Giltun (Frp)
Vigdis Giltun (Frp) har tatt kontakt med NFU ved flere anledninger. Resultateen er lett synlig både i spørsmål og representantforslag.
Vararepresentant Jon Georg Dale (Frp)
Vararepresentant Jon Georg Dale (Frp) har møtt mye på Stortinget som representant. Til vanlig jobber han som rådgiver for Frp. Han er den i Frp som har hatt absolutt mest kontakt med NFU. Jon Georg Dale har fremmet NFU sine interesser selv som møtende representant og han har fremmet våre interesser gjennom andre Frp-politikere når han har fungert som rådgiver.
Stortingsrepresentant Bent Høie (H)
Bent Høie (H) har vært svært stødig på saker som gjelder antidiskriminering og sikring av rettssituasjonen til mennesker med funksjonsnedsettelser. Han har alltid tatt kontakt med NFU i saker med spesiell interesse for oss for å høre vårt syn. Bent Høie er åpen, lyttende og har stor respekt for NFU og funksjonshemmedes organisasjoner.
Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF)
Laila Dåvøy (KrF) har gjort en svært god jobb i alle saker som angår helse- og omsorgstjenester. Sammen med Sonja Sjøli (H) har hun jobbet iherdig i forbindelse med fosterdiagnostikk og selektiv abort. I disse sakene har også Bent Høie (H) utmerket seg.
Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V)
Trine Skei Grande (V) fremmet sammen med Borghild Tenden (V) forslaget om å sette ned et utvalg for å gjennomgå livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning.
Mange flere politikere har talt NFU sin sak, men de mest sentrale er opplistet. Har jeg glemt ut noen, så kan det skyldes mangelfull loggføring, kombinasjonen av en historie som strekker seg over fire år og en hukommelse som får problemer med alt som er eldre enn i går.
Takk til alle politikere som har fremmet NFU sine interesser!
Jens Petter Gitlesen