Flere ganger har vi erfart kommuner som nekter å gi bistand utover kommunegrensene. De støtter seg på oppholdskommuneprinsippet som sier at oppholdskommunen skal yte bistanden.
Oppholdsprinsippet kom inn med sosialtjenesteloven og er videreført både i Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1 og i lov om sosiale tjenester i NAV.
Fra Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om lov om sosiale tjenester m.v. kan en lese:
«Utvalget begrunner videre sitt syn med at det er den eneste ansvarsregelen som kan avverge at søker blir kasteball mellom kommuner. Vedkommende vil til enhver tid ha rettigheter der han eller hun oppholder seg» (se side 140). Oppholdskommuneprinsippet er for å sikre tjenestemottaker og bostedskommunen plikter å sikre forsvarlige tjenester slik at tjenestemottaker kan ha et aktivt og meningsfult liv.
Oppholdskommuneprinsippet er ikke et prinsipp som bostedskommunen kan skjule seg bak for ikke å yte omsorgstjenester. Dette er også fastslått av Oslo Tingrett i dom av 31.01.2006 (se side 12 og 13) hvor Oslo kommune ble pålagt å betale sosialhjelp til en person som i perioder oppholdt seg i nabokommunene.
NFU har vært involvert i flere klagesaker hvor kommunen har nektet å la tjenemottaker få bistand over kommunegrensene. I slike klagesaker vinner en fram. Bevegelsesfriheten blir ikke begrenset av oppholdskommuneprinsippet.
Vi fikk omsorgstjenestene for å sikre at også de som trenger bistand, kan delta i dagliglivets gjøremål. Med dagliglivets gjøremål, menes slike aktiviteter som folk flest utøver jevnlig. Stell, pleie og bistand med personlig hygiene, er aktiviteter som opplagt går innenfor dagliglivets gjøremål og som en har rett til bistand til.
Men dagliglivets gjøremål gjelder også utenfor husets vegger, det gjelder også det å ha en aktiv og meningsfull fritid. Fra rundskriv I-5/2007 Aktiv omsorg, kan en lese:
«Kommunen skal etter sosialtjenesteloven § 4-3 yte et egnet tjenestetilbud til de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Dette gjelder også muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser.»
Kulturelle aktiviteter inngår også i dagliglivets gjøremål. I rundskriv I-6/2009, blir retten til å delta i tro- og livssynsaktiviteter presisert. Omsorgstjenestene er ikke spesielt knyttet til tro- og livssynsaktivitet, så tilsvarende fortolkninger av lovverket som gjelder tro- og livssynsaktiviteter, kan benyttes når det gjelder deltakelse i fotball, besøk av venner mm.
Kort oppsummert. Kommunene kan ikke nekte å yte tjenester utover kommunegrensene. Kommunen kan heller ikke nekte folk bistand til å utøve slike aktiviteter som blant folk flest er vanlige å utøve.
Møter du problemer på feltet, ta kontakt med NFU sine juridiske rådgivere.
Jens Petter Gitlesen