Special Olympics er konkurs

Oslo byfogdembete åpnet tirsdag konkurs i Special Olympics Norge (SON). Det var skattemyndighetene som begjærte konkursen på grunn av 780.000 kroner i ubetalt skatt eller arbeidsgiveravgift.

• Les omtale i avisen E24

I sin oppstart ble SON finansiert av NFU. Fortsatt er den ubetalte gjelden fra 2007 på drøyt 350.000 kroner. I tillegg kommer ubetalt husleie.

Stål Rune Jensen som, i følge avisen E24, overtok som generalsekretær i SON for to uker siden, opplyser at han ikke var klar over den store bunken med ubetalte regninger som hadde hopet seg opp før han tok over. Totalt hevder Stå Rune Jensen at SON har ca. 1,9 millioner i gjeld, mens organisasjonen knapt har eiendeler eller egenkapital.

Geir Smeby var inntil nylig leder av SON, men det har ikke lyktes avisen E24 å få kommentarer fra ham.

SON lyktes i å komme inn i regjeringserklæringen og å få stortinget til å bevilge penger direkte over statsbudsjettet til organisasjonen. Kulturdepartementet har imidlertid ikke utbetalt midlene på grunn av økonomisk rot, lønninger som er forhøye i forhold til organisasjonens inntekter og det at eventuelle statlige tilskudd vil gå til kreditorene og ikke til idrett for mennesker med utviklingshemning.

Situasjonen er tragisk for de ansatte i SON som mister jobbene sine. Men idretten for mennesker med utviklingshemning kan komme syrket ut. Vi får håpe at Norges idrettsforbund (NIF) ser sitt ansvar og bidrar til at vi får en samlet idrettsbevegelse som også omfatter internasjonale arrangementer for mennesker med utviklingshemning. Dette krever at NIF kontakter den internasjonale organisasjonen Special Olympics og blir organisasjonens representant i Norge. En slik situasjon hadde vi før 2007. Både i Sverige og Danmark er Special Olympics en integrert del av idrettsbevegelsen. Kun i Norge har vi hatt en egen organisasjon og et eget byråkrati knyttet til Special Olympics.

Det er flere fordeler med å inkludere Special Olympics i idrettsbevegelsen:

1. NIF er demokratisk og gjennomsiktig, noe SON ikke har vært. 
2. Hoveddelen av all idrettsaktivitet for mennesker med utviklingshemning utøves i landets idrettslag. Aktivitetene utøves ukentlig av et hav av frivillige. SON har hatt fokus på idrettsarrangementer. Det må være en stor fordel med organisatoriske koblinger fra idrettslag til idrettsarrangement.
   
3. Special Olympics-bevegelsen har utviklet og opparbeidet seg nyttig kunnskap. Kompetanseflyten bør ha bedre vilkår i en samlet idrettsbevegelse.
4. Det er svært mye kompetanse idrettsarrangementer i NIF. Det er unødvendig og fordyrende å bygge opp en egen og uavhengig stab for arrangementer for mennesker med utviklingshemning, slik som det er gjort gjennom SON. De største og de fleste nasjonale idrettsarrangementene for mennesker med utviklingshemning er og har alltid vært i regi av NIF. Det er ingen grunn til å ha to uavhengige organisasjoner som skal gjøre det samme.
5. Det er vanskelig å se at konfliktene og manglende samarbeid mellom SON og idrettsbevegelsen har vært til fordel for idrettsutøvere med utviklingshemning.
6. Idrettsbevegelsen er landsdekkende, mens de lokale tilknytningen i SON har vært av mer tilfeldig karakter. Dersom NIF overtar ansvaret for Special Olympics sine arrangementer, vil Special Olympics kunne bli et tilbud for idrettsutøvere over hele landet.
   

Vi får håpe at NIF er sitt ansvar bevisst og at Civitan og de andre av SON sin støttespillere fortsatt er interessert i å bidra for å sikre idrettsaktiviteter for mennesker med utviklingshemning. Mulighetene er store, både for idrettsaktivitet og idrettsarrangementer for mennesker med utviklingshemning.

Jens Petter Gitlesen