Spesialundervisning i videregående skole

Nylig kom Fylkesmannen med en foreløpig tilsynsrapport hvor en gjennomgikk spesialundervisningsfeltet i den videregående skolen i Rogaland. Resultatet var knusende. Fylkeskommunen fikk syv pålegg. Kort oppsummert sier tilsynsrapporten at Rogaland fylkeskommune må forholde seg til opplæringsloven.

Rogaland fylkeskommune er utvilsomt blant verstingene på feltet. Så lenge Fylkesmannen har hatt tilsynsansvaret, er det påvist store avvik fra opplæringslovens bestemmelser. Men det er all grunn til å forvente at forholdene som påpekes i Rogaland også eksisterer i andre fylkeskommuner. Alle som er opptatt av den videregående skolen, bør lese tilsynsrapporten med spesialundervisning i Rogaland.

• Foreløpig tilsynsrapport med spesialundervisningen i Rogaland

Feilene ved den videregående opplæringen

Tilsynsrapporten er omfattende, men følgende oppsummering gjennomgår de viktigste påtalene og påleggene.

• Alle elever skal kunne velge blant de 12 utdanningsløpene som skal finnes i den videregående skolen. I Rogaland tas for eksempel alle elever med utviklingshemning inn på studieforberedende utdanningsprogram. Årsak til det bemerkelsesverdige inntaket ligger nok i at det studieforberedende utdanningsprogrammet har 842 årstimer, mens de andre utdanningsprogrammene har 981 timer. Ved å ta elever med utviklingshemning inn på studiespesialisering, sparer Rogaland fylkeskommune 139 timer per elev per år. Selvsagt vet skoleadministrasjonen at ingen elever med utviklingshemning fortsetter med universitets eller høgskolestudier.
• Alle avvik fra fagplaner og den ordinære organiseringen av undervisningen skal gis en konkret og individuell begrunnelde. Denne begrunnelsen mangler i Rogaland både når det gjelder undervisningens innhold og organisering.
• Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen er i praksis grunnlaget for enkeltvedtaket. Vurderingen må være konkret og angi hva undervisningen skal omfatte, hvor omfattende undervisningen skal være og hvordan undervisningen skal organiseres. Uten en slik konkret beskrivelse, er det vanskelig for eleven eller elevens foreldre å avgjøre om tilbudet er forsvarlig eller om det bør påklages. Uklare og generelle sakkyndigvurderinger er et rettsikkerhetsproblem.
  Pedagogene ved skolen skal utarbeide elevens individuelle opplæringsplan. Denne skal bygge på vurderingen som ligger til grunn for enkeltvedtaket. Er sakkyndig vurdering for generell, er den til liten nytte for undervisningspersonalet. Uklare og generelle sakkyndigvurderinger er et pedagogisk problem.
• Spesialundervisningen skal utarbeides i samarbeid med eleven eller elevens foreldre. Brukermedvirkning er et rettsprinsipp og en viktig informasjonskilde. Fylkesmannen finner i liten grad slik brukermedvirkning i sakkyndigarbeidet og i utformingen av enkeltvedtak.
• PPT skal være en faglig ressurs som skal bistå både eleven og det undervisningspersonellet i å sikre elevens utbytte av skolegangen. Dette krever en PP-tjeneste som er faglig sterk og uavhengig av den øvrige skoleadministrasjonen. Fylkesmannen avdekker at "De ansatte ved skolene beskriver de sakkyndige vurderingene som generelle og lite nyttige for sitt arbeid". Videre:
  
  "I intervju med ansatte i PPT fremkommer det at de ikke kjenner elevene, og at de derfor mener at de ikke kan uttale seg om mer enn det de gjør. Det fremholdes også at de ikke har mulighet for å kjenne alle læreplaner og kompetansemål på samme måte som lærerne/skolen gjør, og at de derfor ikke kan ta stilling til hva som vil være realistiske opplæringsmål for elevene."

Fylkespolitikerne diskuterer budsjettkutt på feil grunnlag

I likhet med mange andre fylkeskommuner, sliter Rogaland med å få budsjettet. Det er varslet kutt på tilsammen 75 millioner kroner. Budsjettkuttene rammer blant annet ved at det ikke skal settes inn vikarer ved sykdom. Rektorkollegiet i Rogaland advarer mot kuttene og budsjettkuttene behandles uten hensyn til Fylkesmannens tilsyn og pålegg.

I dette århundret er det ført 10 tilsyn med den videregående skolen i Rogaland. Alvorlige forhold er avdekket i alle tilsynene. Innsatsen for å rette opp forholdene kan synes å ha hatt mer karakter av papirarbeid enn et ønske om å gi elevene et opplæringstilbud i samsvar med opplæringslovens målsetning og bestemmelser.

Før fylkeskommunen tar stilling til budsjettkuttene, bør de finne ut hvordan en kan etablere en PP-tjeneste som er istand til å utøve sin faglige rolle på den måten loven krever og hvordan skolene skal kunne gi elevene et skoletilbud som vedvarer hele skoledagen.

Erfaringen bør tilsi at fylkeskommunen ikke makter å rette opp forholdene utelukkende ved egen hjelp. Tiltakene vil kreve administrative ressurser, styrking av PPT og flere undervisningstimer, forhold som absolutt vil gi budsjettmessige konsekvenser.

Formålet med den videregående skolen er ikke å kutte i budsjetter. Rogaland fylkeskommune bør legge budsjettfokuset på is og fokusere på å etablere en videregående opplæring i samsvar med lovverket. 

Jens Petter Gitlesen