Takk for gaver og omtanke

Etter Vidars plutselige død, har det strømmet på med gaver. De enkelte beløpene er ikke spesielt store, men når summen nærmer seg 60.000 kroner, forteller det først og fremst at Vidar hadde en utrolig stor vennekrets.

Sorgen over å mistet en far, kjæreste, sønn eller venn som knapt var kommet halvveis gjennom et ordinært livsløp, er ikke noe som går over. Det var likevel noe positivt ved å treffe Luna, Marita, Kari og Rolf Gunnar etter bisettelsen. Det var en erkjennelse av det uerstattelige og ufattelige. Mange har en spesiell bekymring overfor personer med utviklingshemning når de mister sin far. Men det er like vanskelig for oss alle å forstå dette.

Nederst til høyre: Marita, Luna, Kari. Bak, fra venstre: Rolf Gunnar, Jens Petter, John Harald.

Det virket det som Luna forsto som oss andre. Vår evne til rasjonell tenkning kan være viktig når det gjelder dagligdagse gjøremål. I forståelsen av liv og død kommer alles tankeevne til kort.

Verden går videre, noe som Luna, Marita, Kari og Rolf Gunnar virket innforstått med. I fellesskap ble vi enige om å benytte de innsamlede midlene på de feltene hvor Vidar hadde sitt hovedfokus; sosiale medier, internett og i et forsøk på å engasjere mennesker med utviklingshemning på våre nye medier.

Rolf Gunnar Haagensen (til venstre) overrekker det innsamlede beløpet.

Vidar hadde lang fartstid i NFU, både som tilltitsvalgt og ansatt. Nesten alle ansatte har hatt Vidar som kollega, mange hadde vennskapsbånd. Noen var kjent med Vidars nære. Det var naturlig at mange av ansatte ble involvert i samtalen med Vidars nærmeste.

NFU vil opprettholde kontakten med Vidars nære.

Jens Petter Gitlesen