Sentrale regjeringsmedlemmer som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og helse- og omsorgsminister Bent Høie, var blant pådriverne for å sikre levekårene til mennesker med utviklingshemning i forrige stortingsperiode. Selv om rollen som statsråd er forskjellig fra rollen som opposisjonspolitiker, er det ingen grunn til å regne med personlighetsforandringer som følge av rolleskiftet.
Regjeringen er fersk og har så vidt fått lagt statsbudsjettet bak seg. Det er alt for tidlig å forvente resultater. Men vi har med glede registrert at helse- og omsorgsminister Bent Høie har tatt tak i alvorlige hendelser i omsorgstjenestene. Regjeringen Stoltenberg nedsatte Syseutvalget for å vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanker om lovbrudd i helsetjenesten bør følges opp. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har utvidet utvalgets mandat til også å omfatte alvorlige hendelser i omsorgstjenesten.
NFU reagerte svært positivt på signalene fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne om behovet for et felles diskrimineringslovverk på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Det er vanskelig å forstå at en skal legge opp til diskriminerende lovverk for å hindre diskriminering.
NFU er også glade for at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ikke trakk tilbake stortingsmeldingen "Frihet og likeverd" som ble utarbeidet under tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen. Til nå har samtlige partier stått bak målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Livsvilkårene til mennesker med utviklingshemning er litt for viktige til at de skal bli til partipolitiske markeringer. Når statsråd Solveig Horne lar Stortinget behandle meldingen som er utarbeidet under en SV-minister, vitner det om klokskap og storsinn.
Stortingsmeldingen "Frihet og likeverd" har høstet mye kritikk. NFU har også kritisert meldingen, først og fremst for innholdsmangler, men vi presset på for å få meldingen ferdigstilt. Vi er glade for at meldingen foreligger og at den nå skal behandles av Stortinget. En stortingsmelding er ikke avslutningen på en prosess. En vellykket stortingsmelding er starten på en mer strukturert prosess.
Stortingsmelding 47 (1989-90) "Om gjennomføring av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming" var et solid dokument som fortsatt er like aktuelt som da den kom. Men i likhet med stortingsmeldingen "Frihet og likeverd", er det vanskelig å finne systemene som skal sikre at de overordnede målsetningene nås. Mangelen på styringssystemer er årsaken til at vi har beveget oss bort i fra reformens målsetninger når det gjelder bolig, fritid, tjenester, arbeid, bruken av tvang og makt, tilgangen på helsehjelp mm.
Lovverket er stort sett på plass, problemet er at det ikke etterleves. Budsjetter er styrende både med hensyn til kapasitet og incentiver. Budsjettmessige incentiver går ofte i motsatt retning av de nasjonale politiske målsetningene. Kapasitetsproblematikken blir sjelden diskutert på nasjonalt nivå og det er ingen planer på feltet. Vi står dermed igjen med de pedagogiske tiltakene, men dette er tiltak som kommunene i liten grad involverer seg i. Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet arrangerte konferanser om politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Hovedmålgruppen var politisk- og administrativ ledelse i kommunene. Fra landets 428 kommuner og 19 fylkeskommuner kom totalt fire ordførere og ingen rådmenn. Fra KS møtte ingen. Når politikken ikke er forankret der hvor hovedansvaret er, skal en ikke forvente at den følges.
Manglende styringssystemer på det lovmessige feltet ble tatt opp av Bent Høie, Robert Eriksson med flere i dokument 8:36 S (2010-2011). Stortingets innstilling i saken uttrykte en klar bestilling til regjeringen. Robert Eriksson etterlyste regjeringens arbeid i saken denne sommeren. Tidligere justisminister Grete Faremo henviste til Syseutvalget som skulle vurdere alvorlige hendelser i helsetjenesten. Problemet med justisministerens svar, var at det ikke berørte dokument 8-forslaget om manglende lovetterlevelse i de kommunale omsorgstjenestene.
I forlengelsen av stortingsmeldingen "Frihet og likeverd" bør regjeringen nedsette et utvalg som bør utarbeide forslag til styringssystemer som kan sikre at utviklingen går i retning av målsetningene i reformen for mennesker med utviklingshemning. I dette arbeidet vil det være naturlig at gjennomgangen av brudd på lovfestede rettigheter inngår.
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ble gjort oppmerksom på våre syn på torsdagens møte. Vi er glade for møtet og ser optimistisk og forventningsfullt på fortsettelsen.
Jens Petter Gitlesen