Tilbake til institusjonsomsorgen

I 2011 ble helse- og omsorgskomitéen ledet av Høyres nestleder, Bent Høie. En annen, ikke helt ukjent Høyrepolitiker, Erna Solberg, var medlem i komitéen som uttalte:

"Ansvarsreformen skulle sikre mennesker med utviklingshemning muligheten til selvstendige liv i samfunnet. Institusjonalisering er en motsats til reformens intensjon. Komiteen er særlig bekymret for tendensen til å bygge stadig større omsorgssentra som via en pleiebase skal gi tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemning og andre grupper. I den forbindelse vil komiteen vise til viktigheten av at Husbankens virkemidler og regelverk understøtter målsettingen om frie og selvstendige liv. Komiteen mener prosjekter som klart avviker fra ansvarsreformens intensjon, ikke bør støttes.

Komiteen er bekymret for at organisatoriske begrunnelser i økende grad brukes for å begrunne manglende selvbestemmelse. Komiteen understreker at tjenestetilbud utmåles etter en individuell vurdering til den enkelte, og at det derfor ikke er anledning til å tildele tjenester kollektivt. Det er komiteens syn at det er av stor viktighet å følge boligsituasjonen til mennesker med utviklingshemning tett for å hindre tendenser til reversering av ansvarsreformen på tross av politisk enighet om det motsatte.

Komiteen viser til at det ved implementeringen av ansvarsreformen ble gjort presiseringer fra Kommunaldepartementet til Husbanken i dokumentet: Retningslinjer og minimumskrav for Husbankens vurdering av boliger for mennesker med psykisk utviklingshemning. I retningslinjene fastslo departementet at antallet boenheter ved samlokalisering burde begrenses til to til fem enheter. Komiteen slutter seg til denne vurderingen og understreker forpliktelsene som følger av den. Komiteen viser videre til at Stortingets intensjon ved ansvarsreformen var å avslutte et kapittel med institusjoner for å sikre retten til selvstendige liv. Oppbygging av institusjoner bryter med denne intensjonen."

I intervjuet med Stavanger Aftenblad, legger saksordføreren opp en standardretorikk for ikke å styre utviklingen. "Kommunene må selv gå inn i et samarbeid med brukere og finne den boligformen som egner seg best", sier saksordføreren til Aftenbladet. Alle NFU sine kamper rundt om i kommune Norge, kommer av at mange kommuner overhode ikke driver et slikt samarbeid. Det bør være i myndighetenes interesse å sikre den individuelle selvbestemmelsen også for mennesker med utviklingshemning.  I tillegg bør de sikre at vi etterlever FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som sier at en ikke skal måtte bo i en spesiell boform.

Vi trenger regler for å sikre en boligbygging i samsvar med lovverket og internasjonale konvensjoner. Utviklingen har dokumentert at mange kommuner ikke evner å styre politikkområdet. Problemstillingen er ikke statlig styring, men å sikre selvbestemmelse og å hindre diskriminering av mennesker med utviklingshemning.

Jens Petter Gitlesen