Troen på opplæringsloven
Tilsynet med spesialundervisning i Rogaland fylkeskommune avdekte alvorlige feil og mangler. De ulovlige forholdene har vært slik lenge og vil trolig forbli omtrent like ulovlige i overskuelig framtid.
De siste ti årene har det vært syv tilsyn med den videregående opplæringen i Rogaland. Samtlige tilsyn har avdekt at mye er galt. Manglende og mangelfulle sakkyndigvurderinger er en av gjenngangerne:
- Tilsynsrapport fra 2004: "Kvalitetssikre sakkyndighetsarbeidet i forbindelse med inntak"
- Tilsynsrapport fra 2005: "Når ansvaret etter § 13-2 inntrer, er fylkeskommunens PPT å anse som sakkyndig instans. Det skal således foreligge sakkyndig vurdering fra denne PP-tjenesten når det fattes vedtak om spesialundervisning jf. opplæringslovens §§ 13-2 og 5-3. Eventuelt må Rogaland fylkeskommune avtale kjøp av PP-tjeneste fra kommunal PPT der det anses som hensiktsmessig."
- Tilsynsrapport fra 2006: "PP-tjenesten i Rogaland fylkeskommune utarbeider ikke sakkyndige vurderinger for barn, elever og voksne i helseinstitusjoner."
- Tilsynsrapport fra 2007: "Rogaland fylkeskommune sikrer ikke at det utarbeides sakkyndige vurderinger i samsvar med lovkravene."
- Tilsynsrapport fra 2008: "Rogaland fylkeskommune sikrer ikke at det foreligger sakkyndige vurderinger for alle."
- Tilsynsrapport fra 2014: Rogaland fylkeskommune må sørge for at PPT ivaretar kravene i opplæringsloven § 5-3. Rogaland fylkeskommune må i denne sammenheng se til at PPT:
- involverer foresatte i utarbeidelsen av de sakkyndige vurderingene
- i sine sakkyndige vurderinger tar stilling til hva som vil være realistiske opplæringsmål for eleven og konkret tar stilling til hvilke avvik fra læreplanverket den enkelte elev har behov for
- konkret tar stilling til innhold, organisering, omfang og kompetanse i opplæringen for den enkelte elev
- utarbeider sakkyndige vurderinger ved endring i opplæringsbehovet
Det er ingen grunn til å tro at forholdene i Rogaland er spesielle, dokumentasjonen er et resultat av at Fylkesmannen har utøvd oppgavene sine på en bedre måte enn de de fleste andre steder.
Ingen skal forvente at forholdene blir nevneverdig bedre for elever med spesialundervisning i Rogaland. Aktørene er stort sett de samme som tidligere og handlingene vil bli som før. Skoleadministrasjonen vil love bot og bedring. Fylkespolitikerne har aldri vist interesse for feltet (unntaket her er Anita Egelid (FrP), Siv-Len Strandskog (Ap) og Svein Abrahamsen (V)), ikke har de kunnskap om feltet heller. Den kunnskapen og informasjonen som politikerne får, kommer fra forvaltningen som aldri har gjort jobben sin.
I en periode kan en forvente et visst politisk fokus på de kritikkverdige forholdene, men så avtar nyhetens interesse og mediatrøkket. Til høsten er det nyvalg, da fylles fylkestinget atter en gang med nye representanter som har enda mindre kjennskap til spesialundervisning i den videregående skolen.
Freden vil senke seg. Når det neste tilsynet påviser tilsvarende avvik fra lovverket som alle de foregående tilsynene har vist, kan en forvente tilsvarende reaksjoner som det nå har vært, hvis noen er villige til å ta fremme og fronte kampen. Slik vil det fortsette helt til noen forstår at lovverket på langt nær er tilstrekkelig til å sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemning. Skal en komme såpass langt, kreves det en forståelse av aktørene som er involvert og deres interesser. Videre må det etableres et system som gjør det nyttig for politikere og forvaltere å gi elever med utviklingshemning en meningsfull og god opplæring. Inntil en kommer såpass langt, kan en bidra til å skjerpe ansvarlige politikere og forvaltere. Oppskriften er enkel: Reager på urett og diskriminering, ikke tro på systemene, bråk mer!
Omtale av spesialundervisning i videregående skole i Rogaland
Jens Petter Gitlesen
23 desember 2014