Umyndiggjøring av mennesker med utviklingshemning
Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) stiller spørsmål til justisminister Anders Anundsen (FrP) om det «snikumyndiggjøring» av mennesker med utviklingshemning. I stedet for domsstolsbehandling av fratakelse av rettslig handleevne, benyttes en legeattest til å frata folk deres samtykkekompetanse.
NFU har fulgt vergemålslovgivningen lenge. Få grupper er mer berørt av vergemålslovgivningen enn mennesker med utviklingshemning. NFU var representert i utvalget som foreslo den nye vergemålsloven. Siktemålet med den nye vergemålsloven var økt selvbestemmelse og økt rettsikkerhet i forbindele med umyndiggjøring. Dagens praksis medfører det motsatte.
I henhold til vergemålsloven, kan en person fratas sin rettslige handleevne på visse områder. Spørsmålet om fratakelse av rettslig handleevne avgjøres av domsstolen og rettsikkerheten er rimelig høy. Nettopp dette er trolig årsaken til at få personer fratas sin rettslige handleevne. I stedet umyndiggjøres stadig flere ved at de fratas sin samtykkekompetanse etter uttalelse fra en lege. Resultatet er den samme umyndiggjøringen som ved fratakelse av rettslig handleevne. Forskjellen er at det knapt finnes rettsikkerhet ved fratakelse av samtykkekompetanse.
I media har forholdet kommet sterkest frem i saken fra Elverum hvor en kvinne med lett utviklingshemning, strafferettslig ansvarlig for sine handlinger og med full rettslig handleevne, er fratatt sin samtykkekompetanse med hensyn til hvor hun skal bo. NFU kjenner til mange enkeltsaker hvor mennesker med full rettslig handleevne er fratatt sin samtykkekompetanse og derved umyndiggjort.
NFU verdsetter engasjementet til stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) som tar spørsmålet opp med justisminister Anders Anundsen (FrP):
«I følge vergemålsloven kreves det domstolsbehandling for å frata den rettslige handleevnen til en voksen person. Samtykkekompetanse kan fratas ved en legeattest. Resultatet vil i begge tilfeller kunne medføre en umyndiggjøring.
Hvordan betrakter statsråden forholdene mellom rettslig handleevne og samtykkekompetanse, og vil statsråden ta initiativ til ny vurdering eventuelt gjennomgang av bestemmelsene og/eller praksis?»
Vi imøteser statsråden svar med stor interesse.
Jens Petter Gitlesen
20 november 2015