Barn/elever med utviklingshemning har rett til tilrettelagt opplæring ved den barnehagen eller den skolen de naturlig sokner til.
I grunnskole og i videregående skole har elever med utviklingshemning rett til tilrettelagt opplæring i ordinær klasse sammen med andre elever på samme alderstrinn.
Elever med utviklingshemning må få rett til plass i skolefritidsordning når foreldrene mener det er behov for det.
Voksne som har behov for det må få oppfylt reell rett til voksenopplæring.
Opplæring skal gis av faglig kompetente lærere i før- , grunn- og videregående skoler.
Innen voksenopplæring kan opplæring også gis av annet høgskoleutdannet personell.
Utdypende tekst:
Barn med utviklingshemning tjener på tidlig stimulering og pedagogisk tilrettelagte tiltak i førskolealder. Gjennom tilrettelagte tiltak i førskolealder styrkes deres forutsetninger for senere læring.
Det må opprettes nok plasser i barnehagen i nærmiljøet, og ansatte må ha nødvendig faglig kompetanse.
Ved å få opplæring i det lokale miljøet og innen samme organisatoriske ramme som andre, kan mennesker med utviklingshemning opprettholde en bred kontaktflate til jevnaldrende. Det er en viktig forutsetning for at en skal oppfatte seg selv som fullverdig medlem av samfunnet.
Gjennom deltakelse lærer en samfunnets regler og normer. Samtidig er slik kontakt også en forutsetning for at jevnaldrende, og dermed samfunnet, skal kunne utvikle forståelse og respekt for mennesker med utviklingshemning.
Alle elever har rett til å gå på den skolen de sokner til. Foreldrene blir ofte rådet til å velge eller søke andre løsninger med den begrunnelse at eleven dermed vil få et bedre tilrettelagt undervisningsopplegg, bedre utstyr og bedre kvalifiserte lærere.
Det er viktig å understreke at kommunen plikter å legge forholdene til rette ved skolen eleven sokner til.
Alle elever har i dag rett til klassetilhørighet. Klassetilhørighet er nødvendig for at skolen skal være et inkluderende fellesskap. Elever med utviklingshemning skal ta del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet på en likeverdig måte. Dette er like viktig i videregående skole som i grunnskolen.
Løsninger med segregerte grupper på 4 eller 8 elever skaper ikke tilhørighet i et skolefelleskap.
Kommunene er pålagt å ha en skolefritidsordning. Gjennom forskriftene er de pålagt å legge skolefritidsordningen til rette for elever med funksjonshemninger.
Verken lov eller forskrifter gir elever med funksjonshemninger fortrinnsrett til skolefritidsordningen.
Elever med utviklingshemning må sikres rett til skolefritidsordningen når foreldrene mener eleven har utbytte av det.
Skolefritidsordningen gir muligheter til deltakelse i aktiviteter og lek med jevnaldrende og er med på å knytte kontakt og vennskap, som er en viktig forutsetning for sosial inkludering både i skole og nærmiljøet.
Forskriftene for skolefritidsordningen gir elever med funksjonshemning anledning til å fortsette i skolefritidsordningen fra 4. til 7. klasse. Det er minst like viktig at elever som har behov for det, tilbys aldersadekvate fritidsopplegg uavhengig av skolefritidsordningen.
Arbeidet med å utvikle videregående opplæring som fremmer yrkesferdigheter og livsdyktighet til mennesker med utviklingshemning må videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å tilrettelegge og dokumentere utdanningsløp mot delkompetanse og kompetanse som leder til reell forberedelse for yrke. Lærlinger som har behov for det, må få særskilt tilrettelagt opplæring.
I de fleste tilfeller trenger mennesker med utviklingshemning lenger tid på utvikling og modning i forhold til læring. Videregående opplæring må derfor også formidle grunnleggende kunnskaper.
Retten til opplæring for voksne som har behov for det på grunnskolens område, er igjen presisert i opplæringsloven. NFU mener at opplæringen må gis av faglig kompetente lærere eller av annet personell med relevant høgskoleutdanning. NFU må arbeide for å sikre vedlikeholds-undervisning.
Prinsippet om «livslang læring» har særlig betydning for mennesker med utviklingshemning.
Intensjonene i etter- og videreutdanningsreformen (EVU-reformen) skal gjennomføres også for mennesker med utviklingshemning. Dette omfatter:
– Retten til videregående opplæring for voksne
– Retten til grunnskoleopplæring for voksne
– Tilpasning av fleksibel læring og opplæring på arbeidsplassen.
Til prinsipp 6