Nedskjæring krever enkeltvedtak

Avokat Petter Kramås

(Denne artikkelen er skrevet før helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft. Dene nye helse- og omsorgstjenestelovens finner du her)

Slike nedskjæringsvarsler kommer oftest i forbindelse med at budsjettsituasjonen er slik at kommunen ”må gå til innskrenkninger” i tjenestetilbudet.

I Oslo ligger det an til at mange bydeler må kutte millioner i sine budsjetter for 2002. I en bydel skriver bydelsdirektøren i lokalavisen at ”ostehøvelprinsippet” ikke kan brukes mer enn det allerede er brukt. Det er redusert der det kan reduseres – ”og litt til”. Og nå har politikerne bestemt at det skal vurderes ytterligere kutt i de lovpålagte tjenestene. Det er ikke bare Oslo kommune som sliter med økonomien.

Da er det viktig å holde fast ved følgende: En kommune kan ikke uten videre foreta slike nedskjæringer – uansett hvor tvunget de måtte føle seg av budsjettsituasjonen eller andre hensyn. Det må først fattes konkret vedtak om hvilket tjenestetilbud som etter nedskjæringene skal gis til hver enkelt bruker av tjenesten. Skriftlig melding om slikt vedtak må sendes hver enkelt tjenestemottaker.

I disse vedtakene må kommunen redegjøre uttrykkelig for begrunnelsen for den nedskjæring som finner sted i forhold til den enkelte bruker. Dette gjelder også dersom begrunnelsen for reduksjonen er rent økonomisk og knyttet til en foreliggende budsjettsituasjon. I begrunnelsen må det fremgå hvorfor kommunen mener tilbudet fortsatt er forsvarlig og ikke går under det minstekrav på tjenester den enkelte har rettslig krav på.

Det innebærer at kommunen må ta uttrykkelig stilling til de faktiske konsekvensene for hver tjenestemottaker av de nedskjæringer som vedtas.

Vedtak må være konkret utformet
”Ostehøvel-prinsippet” er fristende å ty til for en kommune. Tar vi bare litt fra alle, merkes det ikke så godt. Og tåler de den lille nedskjæringen, tåler de også den neste.

Hvis et vedtak er upresist utformet, blir det ikke så tydelig at det skjer nedskjæringer.

Dersom et vedtak mangler angivelse av timetall for tjenesten, kan kommunen falle for fristelsen til å la være å fatte nytt vedtak ved nedskjæringer – fordi det nye tilbudet fortsatt kan sies å være innenfor vedtaket.

Dersom vedtaket sier at det skal gis 4 timer støttekontakt i uken, blir det tydelig at det skjer en nedskjæring når tilbudet endres til 3 timer. Da blir det også helt tydelig at det må fattes nytt vedtak.

Derfor er det viktig å sørge for at det vedtaket du har er så konkret utformet at det blir helt tydelig når det skjer nedskjæringer som krever nytt vedtak.

Hvis du har et vedtak som ikke er konkret utformet, bør du kreve at det konkretiseres. Og hvis kommunen reduserer tilbudet ditt, bør du i alle fall kreve at det skjer gjennom nytt vedtak.

Selv om det ikke fremgår uttrykkelig i det gamle vedtaket hva du tidligere mottok av tjenester, kan du i en klage vise til hvilket tilbud du faktisk mottok – og til at det nye tilbudet faktisk er redusert. Og – dersom kommunen skjærer ned uten å fatte vedtak, kan du ta dette direkte opp med fylkesmannen.

For trangt budsjett kan gjøre alle enkeltvedtak ugyldige
Sivilombudsmannen har understreket at det er en sammenheng mellom budsjettrammer og vedtak – en sammenheng som gjør at alle vedtak som er fattet innenfor for snevre budsjettrammer kan være ugyldige.

Ofte er politikere som fastsetter budsjettrammen for sosialtjenester ikke kjent med det samlede behov for tjenester som foreligger. Da kan budsjettet bli for lite til å dekke behovet. I så fall blir situasjonen for saksbehandlerne at de må fordele tjenester innenfor den rammen som finnes – og ikke tildele tjenester etter behov.

Du som trenger tjenester bør i søknaden – eller i samtale med saksbehandleren – beskrive det behovet du har for tjenester så konkret som mulig. Det du sier om ditt behov skal gjengis i vedtaket, og det skal fremgå om kommunen er enig i din beskrivelse av behovet.

Gir kommunen deg mindre tjenester enn du har bedt om, skal det fremgå hvorfor – om kommunen er uenig i din beskrivelse av behovet, eller om økonomi er begrunnelsen. Kuttes det i tilbudet slik at behovet ikke lenger dekkes på en forsvarlig måte, er vedtaket ugyldig.

Kort om klageadgangen
Vedtak etter sosialtjenesteloven kan påklages til fylkesmannen. I en klage bør du beskrive helt konkret hva i vedtaket det er du er misfornøyd med.

Klagen skal sendes til det kontoret eller den avdelingen i kommunen som fattet vedtaket, og som først skal behandle klagen. Kommunen kan bestemme at klagen skal tas til følge. Dersom kommunen ikke vil ta klagen til følge, skal saken sendes videre til fylkesmannen for endelig behandling.

Det er bestemt i forvaltningsloven at det i alle vedtak skal det være informasjon om retten til å klage og om fremgangsmåten – enten tatt inn i slutten av vedtaket, eller vedlagt som et informasjonsskriv. Kommunen har også plikt til å gi råd og veiledning hvis du kontakter dem med spørsmål om klage.

Av advokat Petter Kramås, 17.01.2005