Stavanger kommune
Kultur og byutvikling.
Postboks 8001
4068 Stavanger.
Kommentar til reguleringsplan 2521 for Bjørn Farmanns gate 25.
Det er prisverdig at Stavanger kommune ønsker å bygge 4 nye boliger for utviklingshemmede.
Samtidig med framleggelse av denne planen legges det også fram en plan for helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede i kommunen. I den planen legges det stor vekt på brukermedvirkning i forbindelse med kommunale tiltak overfor denne gruppen. NFU beklager at kommunen bryter sine egne retningslinjer og har utelatt all brukermedvirkning i dette prosjektet.
I saksframlegget påstås det at NFU mener at det er lovlig med 23 mennesker samlet i ett bofellesskap. Hvorfor denne uriktige påstanden framsettes i saksframstillingen er svært underlig.
Bofellesskap for utviklingshemmede med 23 boenheter ble forlatt allerede i 1991 og de nasjonale anbefalingene ble samtidig endret til 3-5 boenheter i samme bofellesskap.
Men i følge opplysninger i brev fra levekårsjefen av 10.03.14. til NFU er det ikke et bofellesskap, men en institusjon for barn som skal bygges i Bjørn Farmanns gate.
For denne typen bygg gjelder følgende statlige retningslinjer.
I sotjl. § 7-8 er det gitt hjemmel til at departementet kan gi veiledende retningslinjer om
bygninger, utstyr, bemanning og de ansattes utdanning m.m. Det er gitt slike veiledende
retningslinjer for boliger med hjemmel i sotjl. Retningslinjene gir retning for tolkning av
hva som må anses å være forsvarlig fysisk tilrettelegging av boligen.
I de veiledende retningslinjene § 1.1 og 1.2 fremgår det at retningslinjenes formål er å sikre
gode og trygge boforhold for barn som trenger heldøgns omsorgstjeneste. Formålet er
videre å bidra til gode oppvekstvilkår med mulighet for å bevare integriteten og utvikle
selvstendighet. I retningslinjene heter det videre blant annet at ”boligene bør være mest
mulig lik et vanlig hjem, med nødvendig tilspasning til barna som skal være der”. Boligene
bør ligge gunstig til for skole, fritidsaktiviteter og lekeareal. Boligene bør være eneboliger,
rekkehus eller leiligheter i den vanlige boligmassen med tilknyttede utearealer. Det bør
ikke etableres boliger hvor flere enn fire barn bor, og det bør ikke være avlastningsplasser
der barn bor fast. De som bor sammen bør i størst mulig utstrekning passe sammen i alder,
interesser og behov. Det forutsettes at den enkelte har eget værelse, med mindre det foreligger ønske om å dele rom. Fellesrom forutsettes å være tilpasset barnas behov for lek
og andre aktiviteter, ut fra alder og interesser.”
Når det allerede i dag finnes 22 boenheter innenfor samme inngjerdede tomteområde så er en utvidelse sterkt i strid med alle statlige anbefalinger og retningslinjer.
NFU er også undrende til størrelsen på prosjektet. At et nybygg med 4 boenheter, hver på 50 kvm. utløser et arealbehov på 1484 kvm. til anslagsvis kr. 30 - 40 mill. er uforståelig. Det samme gjelder også behovet for parkeringsplasser. At 4 nye boliger utløser behov for 12 nye parkeringsplasser synes underlig.
I dette tilfellet har kommunen gått til innkjøp av en helt ordinær bolig for å rive denne og bygge 4 nye barneboliger til en skyhøy pris på samme tomteområde som det allerede finnes en stor institusjon for barn.
Flyttes prosjektet til et annet område kan kommunen både etterleve de nasjonale retningslinjene samtidig som kostnadene sannsynligvis minst kan halveres.
I denne saken bryter kommunen sin egne visjon, sammen for en levende by, som uttrykkes i følgende tre slagord ER TIL STEDET – VIL GÅ FORAN – SKAPER FREMTIDEN. Både manglende brukermedvirkning samt fullstendig ignorering av statlige retningslinjer gir i denne saken Stavanger kommune svært lite å være stolt av i sitt arbeide med utviklingshemmede.
Styret
NFU Stavanger lokallag