Mulighetene for å tilpasse tjenestene er selvsagt større for dem som selv administrerer tjenestene gjennom brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det er nettopp disse mulighetene som gjør ordningen interessant. Grunnen til at alle ikke velger BPA, er at det krever egeninnsats å administrere ordningen.
Nå forsøker rådmannen i Ålesund å ta bort fordelene med BPA.
Sakens kjerne
Det er kommunen som fatter vedtak om hvor mange timer med tjenester den enkelte har behov for. For hun som har et vedtak på 17 timer per uke, er det ikke uvanlig at hun kun benytter 16 av timene. Dette gjør det mulig å benytte noe ekstra når hun f.eks. skal delta i en konfirmasjon, dra på en fotballturnering eller andre aktiviteter som kan kreve flere timer med bistand enn det gjennomsnittet som ligger til grunn for enkeltvedtaket.
Enkelte tilbydere av BPA legger inn en liten ekstrapott på noen få prosenter når de legger inn anbud. Ekstrapotten kan benyttes av tjenestemottakere ved spesielle anledninger som krever noe mer tjenester enn det en benytter på det jamne.
Ålesund kommune vil nå sette en stopper for praksisen. De individuelle vedtakene vil verken bli større eller mindre, uavhengig av hva restriksjoner kommunen måtte pålegge BPA-ordningen. Forslaget fra rådmannen har ingen vinnere, men en kan frata funksjonshemmed sin bevegelsesfrihet og muligheten til selv å kunne styre sitt liv.
BPA og kommunale tjenester
Sakspapirene viser til personer som mottar kommunale tjenester og som ikke har tilsvarende muligheter for å regulere omfanger av tjenester. Saksfremstillingen mer enn antyder at Ålesund kommune driver bofellesskapene i strid med lovverket og nasjonale politiske målsetninger.
På side 2, kan en lese om "økonomiske tilleggsytelser i virksomhetene":
"PU-boliger: Det dekkes reise- og lønnsutgifter til ansatte som følgepersoner for brukere som reiser på særskilte aktivitetsturer til Jølster og Molde arrangert av Klubb Kontakt og NFU. Brukerne dekker selv sine utgifter ifm slike turer. En av virksomhetene gir sine brukere anledning til å velge alternative turer med reisemål etter eget ønske, men med samme varighet og kostnadsramme for følgepersonene."
- Tjenestene skal ikke knyttes til boligen, men til den enkeltes behov. Ålesund kommune synes ulovlig å ha gjeninnført institusjonsomsorgen.
- Det å ha en aktiv tilværelse er ikke en "tilleggsytelse", men målsetningen med omsorgstjenestene. Om en av bofellesskapets beboere ønsker å delta i fritidsaktiviteter, menighetsarbeid eller å besøke slekt og venner, så har han rett til det og kommunen har en plikt til å yte den nødvendige bistanden.
- Tjenesteomfanget skal ikke reguleres gjennom "kostnadsramme", slik som det påstås i saksdokumentet. Tjenesteomfanget bestemmes av tjenestemottakers behov og uttrykkes i enkeltvedtak.
- Selv ikke i Stalins Sovjet, var det myndighetene som bestemte hvilke fritidsaktiviteter innbyggerne skulle kunne delta i. Saksdokumentene er gjennomsyret av en formyndersk holdning som forteller at selvbestemmelse og individuell frihet har ulovlig trange kår i Ålesund kommunes omsorgssektor.
Det at en ofte ikke makter å gjøre kommunale tjenester like fleksible som BPA, er først og fremst et argument for å endre de kommunale tjenestene. Det er aktverdig å arbeide for å gjøre alt like godt. Rådmannen i Ålesund synes å ville gjøre alt like dårlig.
Tvilsom etisk standard
Ålesund kommune benytter anbud med prekvalifikasjon for tilbydere av BPA. Kommunen må selvsagt passe på at kontraktene overholdes og er i samsvar med arbeidslivets spilleregler. Kommunen har ansvar for å sikre forsvarlige tjenester. Utspillene fra kommunen er ikke i denne kategorien.
Kommune synes ikke å være kjent med menneskerettighetene og at disse også gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. Det å besøke venner og kjente, det å delta på kulturarrangementer og det å ha en aktiv fritid, er en rett den enkelte har. Myndighetene skal legge tilrette for slik aktivitet og ikke motarbeide den enkelte slik som Ålesund kommune forsøker.
Kommunen uttrykker svært diskriminerende holdninger. Hvilke andre grupper av innbyggere har reiseaktiviteten begrenset til Jølster, Molde og NFU-samlinger?
Kommunen er åpenbart ukjent med omsorgstjenestenes formål, nettopp det å sikre den enkelte en aktiv og meningsfull tilværelse. Det er ikke myndighetene som definerer hva som er meningsfullt for den enkelte. Forholdet er presisert blant annet i Rundskriv I-5/2007 Aktiv omsorg.
Ålesund kommune sine spesielle regler og gruppetilbud for personer som bor i bofellesskap, viser at kommunen ikke knytter tjenestene til individet, men til bolig og diagnose. Fra Rundskriv U-10/2002 Boligsosialt arbeid – bistand for å mestre et boforhold, kan en lese:
"Sosialtjenesteloven bygger på hovedprinsippet om at tjenestemottakeren disponerer en bolig og mottar tjenestene i eget hjem.Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester etter sosialtjenesteloven og uavhengig av årsak til tjenestebehovet."
Ålesund kommune har trang økonomi, men menneskeverdet har det trangere. Sakspapirene forteller om kritikkverdige forhold i politikken overfor utviklingshemmede. I tillegg viser dokumentene at rådmannen har minst en ansatt som ikke kan jobben sin.
Når komiteen for helse- og velferdstjenester skal behandle saken, bør de erstatte vedtaket fra 2003 med følgende: Ålesund kommune skal følge lovverket også i politikken overfor mennesker med funksjonsnedsettelser.
Jens Petter Gitlesen