Etter valget, hva så?

Vi kan være helt sikre på at de fire borgerlige partiene vil forsøke å danne en flertallsregjering. Men om forsøket vil lykkes, hersker det mer tvil. Det som er sikkert er at en eventuell flertallsregjering vil bli ledet av Erna Solberg (H). Nesten like sikkert er det at Bent Høie (H) blir helse- og omsorgsminister. Både Erna Solberg og Bent Høie har markert seg med en sterk vektlegging av sosiale spørsmål. Bent Høie har markert seg når det gjelder rettsikkerhet, likestilling og antidiskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Både Erna Solberg og Bent Høie er mer pragmatikere enn ideologer, noe som gir gode vilkår for dialog og samarbeid.

Om den politiske platformen til en eventuell borgerlig firepartiregjering, er det vanskelig å forutsi så mye om. Men av sentrale saker for NFU, kan vi være relativt sikre på

• Utenom Frp, er de tre andre partiene motstandere av å innføre et tilbud om statlig finansiert tidlig ultralyd som et tilbud til alle gravide. Det er vanskelig å se at KrF skal kunne delta i en regjering som går inn for en liberalisering av dagens abortlovgivning og bioteknologiloven.

• En regjering uten Senterpartiet vil trolig ha en større villighet til å styre kommunene når det gjelder omsorgstjenester, etablering av kommunale omsorgsgettoer og forsvarlig opplæringstilbud også til elever med utviklingshemning.

• Samtlige fire partier har i denne stortingsperioden presset på for å få en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse og å få en ordning med færre restriksjoner enn i høringsnotatet til regjeringen Stoltenberg.

Om de fire partiene lykkes i forhandlingene, vil fremtiden vise. Hvis de mislykkes, kan mye skje. Det mest nærliggende er kanskje en mindretallsregjering, enten bestående av Høyre og Frp, eller av Høyre og sentrumspartiene, kanskje av Høyre alene. Uansett konstelasjon, vil nok kommende statsminister hete Erna Solberg og kommende helse- og omsorgsminister vil være fra Stavanger.

Statsbudsjettet er høstens store oppgave i rikspolitikken. Denne høsten vil utfordringene bli spesielt store. Det er ikke usannsynlig at den kommende finansministeren heter Siv Jensen. Men uansett navn, vil finansministeren få et budsjett utarbeidet av den rødgrønne regjeringen, et budsjett som trolig mer enn tidligere budsjetter, gjennspeiler den rødgrønne regjeringens politiske prioriteringer. Forsøket på å gi statsbudsjettet en viss borgerlig profil, vil trolig ta det meste av høstens kapasitet.

NFU mister alle våre politiske kontakter i regjeringen. Flere av våre interessebærere i Stortinget er ikke gjenvalgt. Nye bånd må knyttes. Men vi har allerede nå langt flere venner i det nye Stortinget, enn det vi hadde etter vårt landsmøte i 2009. Norge har et åpent og godt demokrati. Ingen politiske krefter er motstandere av at også mennesker med utviklingshemning skal ha gode livsvilkår. Det er all grunn til å tro at NFU vil fortsette som informasjonsleverandør og presentere gode løsninger i aktuelle saker med relevans for mennesker med utviklingshemning.

Det blir spennende å se om vi får en flertallsregjering eller en mindretallsregjering. Erna Solberg vil selvsagt ønske seg en flertallsregjering. Det gir stor politisk makt og forutsigbarhet. Imidlertid bidrar en flertallsregjering til å forskyve makt fra Stortinget til Regjeringen og departementene. NFU er tjent med et sterkt Storting og muligheten for mange samarbeidspartnere. En mindretallsregjering er i vår interesse.

Viktige vedtak i politikken overfor menneske med utviklingshemning har i all hovedsak vært enstemmige. NFU sitt hovedproblem har vært å komme på den politiske dagsorden. Personene er viktigere enn partiene. Det er flere i det nyvalgte Stortinget som kjenner våre saker enn etter valget i 2009. Vi har ingen grunn til å frykte de kommende fire år. Mange muligheter kommer, politikere er åpne og lyttende. Det er først og fremst opp til NFU å skape, se og benytte mulighetene som det vil bli mange av.

Jens Petter Gitlesen