Ferie og høytid er vel ikke noe å grue seg til, eller?

Ferie og høytid er vel ikke noe å grue seg til, eller?

Anita Tymi, tidligere nestleder i NFU

Bankkortene går varme og lyslenkene blinker og folk stresser rundt og gjør i stand pakker og hjemmet. Folk gleder seg til fri med god mat, mange hyggelig sosiale begivenheter og kos.

Sånn er det ikke for alle, mange med hjelpebehov og deres pårørende går høytiden i møte med skrekk og gru.

Vi ser i media at i Nannestad kommune får ikke eldre dusje på 4 uker på grunn av for lav bemanning. Alle jobber, dagaktiviteter og skoler ligger stille. Hverdagen med rutiner forsvinner og overtas av lange dager, mange vikarer og færre på jobb. Naturlig nok, da tjenesteyterne også vil ha ferie og fri i størst mulig grad i høytiden, men de som trenger hjelp trenger ikke mindre hjelp i denne tiden, kanskje heller mer. Dette opplever brukere til tross for at forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene blant annet sier i §3;

at kommunene skal etablere et system av prosedyrer slik atskal sikre at den enkelte bruker

Ferien er like ille. For mange oppleves den nærmest som staff. Ingen jobb og dagaktivitet. Hjemme med vikarer, og kommunene skjærer ned og fjernet mulighet til ferieledsager og ferieaktiviteter. De som skal på tur må betale billetter for seg selv og for tre personer til slik at de som følger dem ikke utløser overtid, og de må kanskje betale lønn for ledsager selv.

I stortingsmelding 45(2012 – 2013) Frihet og likeverd påpekes følgende:

”Å kunne dra på ferie på linje med andre, er viktig for utviklingshemmede. For mange utviklingshemmede kan hverdagen ofte bli fylt av faste rutiner. I ferien står en friere til å gjøre det en har lyst til.

En undersøkelse fra 2005 viste at gruppen med store bistandsbehov reiser sjeldnere enn andre”

I Bodø kommune har de valgt å halvere taksten for sommeravlastning. De som sommeren 2013 var såkalt krevende å ha i avlastning er ikke det lenger. Taksten er halvert, og jeg regner med at de med hjelpebehov følger opp ved å bli mindre krevende med et pennestrøk. Utrolig at budsjettbehandling kan bestemme at omsorgen ikke lenger er krevende! Hva skal man med diagnoser og adferdsterapi når man har budsjett?

Mange, også de med hjelpebehov, får ei fin høytid og en fin ferie, mye takket være familie som stiller opp og fordi alle som jobber ønsker å gjøre en best mulig jobb. Når dette dessverre ikke gjelder alle er det på tide at vi som samfunn satser på reell frihet og likeverd. Her må vi forstå, ta hensyn til, og legge til rette for at de ressurser som trengs for et likeverdig liv finnes. Dette må være i form av penger og menneskelige ressurser som trenges for tilrettelegging ved kognitive utfordringer. Bare da får vi like muligheter og slipper å grue oss til ferie og fritid.

Så ønsker jeg alle en god jul og et nytt år med nye muligheter!