Mange elever med utviklingshemning har et godt og inkluderende opplæringstilbud. Mange gode eksempler er beskrevet og her er et lite utvalg:
Manglende styringssystemer
Selv om en kan finne mange gode eksempler, finnes det dessverre også mange negative eksempler. Et overordnet problem, er at styringsstrukturene mangler og opplæringens kvalitet er i alt for stor grad overlatt til den enkelte kommune, skole og lærer.
Skolen styres i stor grad av opplæringsloven, læreplanene, lærebøkene og lærerprofesjonen. Skolens fokus påvirkes også i stor grad av nasjonale prøver, internasjonale tester, fokus for statlige tilsyn samt kommunale budsjetter og kommunal organisering.
Opplæringsloven gir skolens formål og de grovere rammene for skolen. Formålsparagrafen inneholder mye posititivt, men få ser til formålsparagrafen, utenom i festtalene. Loven rammene for opplæringen, ofte på rimelig uklart vis. Vi har spesialundervisning for å sikre at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, men ingen kjenner til utbyttet som elever med utviklingshemning har av opplæringen. Opplæringsloven sier at alle former for diskriminering skal motarbeides og undervisningen skal tilpasses eleven. Likevel fortelles foreldre til elever med utviklingshemning at dere barn ikke passer inn. Spesialskolene og spesialavdelingene er større og flere enn noen gang tidligere. "Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør", kan en lese i § 8-2. Kjønnsdeling og inndeling etter etnisitet, forekommer knapt i norsk skole, men de fleste elevene med utviklingshemning er organisert i egne avdelinger og grupper. Opplæringsloven kan være til god hjep for foreldre med konkrete og lovfestede krav, f.eks. det å få et 4. eller 5. år i videregående skole, men med tanke på det å sikre elever med utviklingshemning en god og inkluderende opplæring, synes opplæringsloven å gi få bidrag.
Læreplanene våre, Kunnskapsløftet, er både gode og ambisiøse. Læreplanens generelle del gir en god oppskrift på egenskaper som kjennetegner gode samfunnsborgere. Fagplanene gir en opplisting av opplæringsmål som elever flest vil ha stor nytte av. Men læreplanene funger i liten grad som styringsdokumenter for elever med utviklingshemning. Et vedvarende negativt fokus på manglende faglig kompetanse i matematikk, naturfag og språk, har medført at fagplanene har fått hele fokuset og læreplanens generelle del samler støv. Når elever med utviklingshemning gis i tillegg gis fritak fra fagplanene, blir læreplanen redusert til et ord.
Lærebøkene er svært avgjørende for undervisningen. For samme fag på samme nivå, finnes få lærebøker. Ofte er lærebøkene nok så like. Mye pedagogisk metodikk ligger i lærebøkenes organisering, fremstilling og progresjon. Men lærebøkene bygger opp under fagplanenes opplæringsmål. Når elever med utviklingshemning har fritak fra fagplanene, mister de både opplæringsmålene og tilgangen på lærebøker.
Utdanningen av pedagoger og spesialpedagoger er stort sett lik på tvers av utdanningsinstitusjonene. Utdanningen gjenspeiler skolehverdagen og samfunnsdebatten. Opplæring av elever med utviklingshemning er utskilt fra normalskolen. Gruppen er for liten til å prege samfunnsdebatten. Det å drive god og inkluderende opplæring av elever med utviklingshemning er noe en verken lærer i pedagog eller spesialpedagogutdanningen.
Tidliigere kunnskapsminister Øystein Djupedal innførte nasjonale tilsyn med opplæringsfeltet. Tiltaket var bra. Gjennom de nasjonale tilsynene avdekkes ulovlige forhold i mellom 67% og 99% av tilfellene. Selv om tilsyn er bra, er de begrenset til en type skriftlig saksbehandling suplert med intervju. En holder fokus på formelle bestemmelser og prosedyrer. Det finnes ingen kontroll med kvaliteten i opplæringen. Tilsynet ser ikke om elevens skoledag er god, men om kommunens nedskrevne prosedyrer er i samsvar med lovverket.
Når alle de formelle og uformelle statlige styringssystemene mer eller mindre er satt ut av spill for elever med utviklingshemning, medfører det at rommet for kommunal selvbestemmelse blir svært stort. Skoledagen til elever med utviklingshemning bestemmes i stor grad gjennom kommunale budsjetter og skoleadministrasjonens valg av organisasjonsmodell. Men er eleven heldig med rektor, lærer og assistent, kan skolegangen bli både god og utbytterik.
Positive signaler
Det er enklere å bygge på de positive tiltakene som finnes enn å etablere nye tiltak. De sterkeste tiltakene som finnes i dag, er trolig det nye Statped og programmet "Vi sprenger grenser".
Da en bestemte seg for å reorganisere Statped, kom Stortinget med klare føringer på reorganiseringen. Blant de viktigste føringene er:
- "Statped skal bistå skolen, PP-tjenesten eller kommunen/fylkeskommunen til å bygge opp nødvendig kompetanse og utgjør en svært viktig støttespiller for elever med særlige behov, for kommuner og fylker, for skoler og foreldre."
- "Komiteen ser det som viktig at kommuner/fylkeskommuner, skoler og elever kan få likeverdig tilgang til god støtte fra Statped, og ser behov for en omorganisering av Statped for bedre ressursutnytting og for bedre tilgjengelig støtte over hele landet."
- Det er "avgjørende at Statped har god kompetanse på inkluderende metodikk, slik at de kan gi veiledning og råd til skoler som trenger det for å kunne gi elever undervisning på nærskolen og i fellesskap med sine jevnaldrende."
- "En av konsekvensene er at kompetansen i PP-tjenesten må rustes opp for å kunne ivareta de mest vanlige typer lærevansker. Dette er også viktig for å kunne realisere visjonen om tidlig innsats og sikre at elever som sliter med ulike lærevansker, kan få hjelp på et tidligere tidspunkt."
- Stortinget anbefaler et sentralt miljø som kan bistå dem med behov for alternativ kommuniksasjon: "Komiteen viser til at samisk spesialpedagogisk støtte får en landsdekkende oppgave forankret i Statped Nord. Dette mener komiteen er positivt. En slik organisering kan også være hensiktsmessig på andre områder, for eksempel når det gjelder ASK (fagområdet for alternativ og supplerende kommunikasjon)."
- Det er "avgjørende at Statped har god kompetanse på inkluderende metodikk, slik at de kan gi veiledning og råd til skoler som trenger det for å kunne gi elever undervisning på nærskolen og i fellesskap med sine jevnaldrende."
Programmet "Vi sprenger grenser" ble lansert i stortingsmeldingen "Læring og fellesskap". Programmet kom som følge av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen som innså at skolegangen til elever med utviklingshemning kunne være mangelfull på flere områder. Programmet "Vi sprenger grenser" er en samling av praktiske tiltak som skal iverksettes for å bedre situasjonen til elever med utviklingsheming. Blant de mest spenstige tiltakene er det å etablere en eller flere forsøksskoler hvor siktemålet er å drive inkluderende opplæring på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Med tilstrekkelig evaluering og dokumentasjon av forsøksskoleprosjektet, vil en både få fokus på inkluderende opplæring og opplæringsmateriell i å drive inkluderende opplæring.
Både Statped og "Vi sprenger grenser" kan bidra til å etablere bedre styringssystemer som kan sikre en god og inkluderende opplæring for elever med utviklingshemnng.
Jens Petter Gitlesen