Privatøkonomisk effekt av ny uføretrygd
Mange hevder feilaktig at de er kommer dårligere ut etter trygdereformen. Flere frykter at de kommer dårligere ut. Her ser vi på hvordan endringen i uføretrygd påvirker økonomien til personer med utviklingshemning.
NFU har mottatt flere henvendelser om kraftig reduksjon i trygdeutbetalinger etter den nye uføretrygden ble innført. I mange tilfeller skyldes reduksjonen en for høy trekkprosent på skattekortet, dvs. at vedkommende vil få mye penger igjen på skatten. Med den nye trygden, skal skatten betales over 10,5 måneder, mens den tidligere ble betalt over 11 måneder.
De aller fleste personer med utviklingshemning, vil komme litt bedre ut som følge av endringene i uføretrygd. For de fleste vil endringene være små.
Eksempler
- Skatteetaten har gjennomgått et detaljert eksempel for ordningen "Ung ufør", hvor vedkommende verken har renteinntekter, rente utgifter eller lønnsinntekter. Vedkommende vil ha 3748 kroner mer utbetalt i 2015 enn i 2014.
- En person med ordningen "Ung ufør" og 40.000 kroner i lønnsinntekt, vil ha ca. 2308 kroner mindre netto i 2015 enn i 2014.
- En person med ordningen "Ung ufør", uten ekstra lønnsinntekt, men med 40.000 kroner i renteutgifter, vil ha ca. 884 kroner mindre netto i 2015 enn i 2014.
Reduksjon i uføretrygden
Inntektsgrensen for avkorting i trygdeytelsene er redusert til 0,4G. Personer med utviklingshemning som kommer over denne grensen, bør være klar over unntaksbestemmelsen som ble foreslått i lovforslaget (side 131):
"Personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA), er heltidsbeskjeftiget og har en liten bonuslønn i tillegg til uføretrygden. Timelønnen er dermed veldig lav. Departementet foreslår at dagens unntak fra de generelle reglene for denne gruppen videreføres, slik at bonuslønn fra VTA ikke fører til reduksjon av uføretrygden. Det foreslås at slike bestemmelser tas inn i forskrift."
I innstillingen til Stortinget, ble samme unntaksbestemmelse foreslått av en samlet Arbeids- og sosialkomite.
Bostøtte, kommunale egenandeler og overgangsordninger
Foreløpig er bostøtten skjermet fra effekten av at uføretrygdedes skatt og inntekt er økt. Men det er varslet endringer fra juni 2016. Fra Husbankens nettsider kan en lese:
"Det er opprettet en overgangsordning for å forhindre at eksisterende søkere faller ut av bostøtteordningen som følge av uførereformen.
I hovedsak vil endringen i uføretrygden ikke få betydning for bostøttemottakere før vi tar i bruk skatteoppgjøret for 2015. Det gjør vi fra og med juli 2016. Men for noen husstander kan endringene i uføretrygden få betydning allerede fra januar 2015.
Det er derfor opprettet en overgangsordning for å forhindre at uføretrygdete faller ut av ordningen i perioden januar 2015 - juni 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal legge fram et forslag for Stortinget til hvordan bostøttemottakere med uføretrygd skal behandles etter 1. juli 2016"
Fremtidig bostøtte er en stor usikkerhetsfaktor som det ikke er mulig å si noe om effekten av.
Høyere brutto inntekt kan være et motiv for kommunene til å øke egenandlene på kommunale tjenester. Erfarer en vesentlige økninger i de kommunale egenandelene, bør en spesifisere økningene og forhøre seg om lovligheten med NFU.
Hvordan privatdisponibel inntekt vil være når overgangsordningene faller fra, er det neppe noen som vet nå. Før overgangsperiodene er over, vil det trolig skje andre og vesentlige endringer på feltet.
Jens Petter Gitlesen
26 januar 2015