Står verden til påske?
I ettermiddag drar jeg til årsmøtet i NFU Tysvær lokallag. Kommunen planlegger å bygge et stort bofellesskap. Begrunnelsen er arealmangel.
Tysvær er en rimelig landlig kommune øst for Haugesund med en utstrekning på 425 km² og en befolkning på 10.600. Per kvadratkilometer er det altså snaut 25 innbyggere.
Stavanger kommune har benyttet mange argumenter for institusjonsbygging, men aldri arealmangel. Stavanger kommune har en utstrekning på 71 km², en befolkning på drøyt 130.426, noe som gir 1837 innbyggere per km².
Argumentet til Tysvær kommune kan umulig være tungtveiende. På den annen side, skal en gå inn for noe, trenger en argumenter. Det ene argumentet kan være like godt som det andre, spesielt hvis en ikke tenker over argumentasjonen. Men Tysvær trenger verken å føle seg beklemt eller alene. Argumentasjonen om arealmangel som årsak til etablering av store omsorgssentra er verken ny eller oppsiktsvekkende.
Kautokeino kommune er med sine 9707 km², landets største kommune. Kommunen er litt større enn Rogaland fylke. Innbyggertallet er 2.928, noe som gir 0,3 innbyggere per km². Når Kautokeino satser på omsorgssenter, er det også begrunnet i arealmangel. Mye tyder på at planeten vår er for liten.
Argumentasjon er viktig. Vi kan erkjenne at det finnes mange begrunnelser for å etablere store bofellesskap. En passende konklusjon, etter en innholdsanalyse, bør utvilsomt være:
Du Store Alpakka
Jens Petter Gitlesen
10 februar 2014