Utviklingshemmede er glemt

Det at regjeringspartiene ville redusere skattenivået var ingen hemmelighet. Men skattekuttene er foreslått på en slik måte at de gir mye til dem som har høy inntekt og høy formue. De som bor i kommunal leilighet og har uførepensjon, vil merke lite til skatteletten. På kort sikt kan vi betrakte samfunnets økonomi som en gitt størrelse. Statsbudsjettet sier at de som skal få større kakestykker, er de rike. Konsekvensen blir mindre til dem som har lav inntekt og lav formue, slik som mennesker med utviklingshemning. Regjeringen kunne unngått slike uheldige virkninger av skattekuttene ved ikke å kutte skatteprosenten, men for eksempel endret skattens innslagspunkt eller endret progressiviteten.

Det har vært mye snakk om omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd og endring i beskattning av trygden. En skal ikke se bort i fra at endringen kan ramme en og annen med utviklingshemning, men det vil være unntakssituasjonen. Skal en tape på omleggingen, må en ha svært stor gjeld og bedre trygdeytelser en det de fleste med utviklingshemning har.

Personer med utviklingshemning mister i praksis muligheten for tilskudd til gruppe 1 bil (som i dagligtale ofte benevnes som trygdebil). Retten til gruppe 1 bil foreslås nå begrenset til dem som har behov for bil til arbeid eller videreutdanning. Personer med utviklingshemniing har i liten grad arbeid. Ingen tar høyskole eller universitetsutdanning. Tidligere fikk en også bil for å unngå sosial isolasjon. Denne muligheten tas bort. Forslaget er tragisk. En rammer først og fremst de som ikke er istand til å protestere mot endringene.

Fra Norges Handikapforbund (NHF) registrerer jeg frykt for en mindre satsning på fremkommelighet og universell utforming. I slike saker er det fornuftig å høre på NHF som trolig er det miljøet med best kunnskap på området. En bør også huske på at kanskje så mange som 20% av personer med utviklingshemning også har bevegelseshemninger. Mindre fremkommelighet og tilgjengelighet vil ramme utviklingshemmede sterkt.

Midlene til voksenopplæring foreslås redusert. Dessverre skal TT-ordningen fortsette som nå. dvs. en situasjon med svake individuelle rettigheter og store forskjeller mellom fylkenes praksis.

Mange av velferdsordningene i NAV videreføres som i dag, noe som reelt sett betyr kutt i ordningene fordi de ikke er korrigert for prisstigning.

Bostøtten er budsjettert med en reduksjon på en rundt en milliard. Imidlertid betyr ikke budsjettets tall noe så lenge kriteriene for å motta bostøtte ikke endres. Men en kan frykte at budsjettreduksjonen er et varsel nettopp om endrede kriterier for bostøtte. Skjer det, vil en igjen ramme de svakester.

Vi hadde forventet en økning i arbeidsmarkedstiltakene overfor mennesker med utviklingshemning. I forrige periode var dengang stortingsrepresentant Robert Eriksson den som mest, best og hyppigst talte utviklingshemmedes sak. Han foreslo 2000 nye tiltaksplasser innen VTA, øremerket for personer med utviklingshemning. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har imidlertid ingen forslag om å øke antallet tiltaksplasser.

Det mest positive med budsjettet, er at Stortinget skal behandle det.

Jens Petter Gitlesen