Kan utviklingshemmede ta i mot arv og selv testamentere?

Dersom du ikke har oppnevnt hjelpeverge fra før, kan det være aktuelt å vurdere det dersom du arver.
Dersom du har oppnevnt hjelpeverge, vil det være en naturlig del av hjelpevergens oppgave å sørge for hjelp til å ta vare på arven – og til å kunne bruke av den til det du selv måtte ønske.

Arven din kan plasseres hos Overformynderiet. Det gir en trygg plassering og en rente på linje med plassering i bank – eller helst litt bedre. Dersom Overformynderiet skal overta forvaltningen av arven din, må det fattes enkeltvedtak om dette. Dersom du ikke ønsker slik forvaltning, men heller en annen løsning, kan du klage over et slikt vedtak. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen sendes til Overformynderiet.

Også reglene om pliktdelsarv gjelder for en arving som er utviklingshemmet. Foreldre kan kun råde over ”den frie tredelen” av arven ved testament. De resterende to tredeler deles likt mellom barna – også når en er utviklingshemmet. (Pliktdelen er begrenset oppad til kr 1.000. 000 til hvert av barna.)

Arveloven har en særbestemmelse i § 32 som gir testator, den som skriver testamentet, mulighet til å fastsette innskrenking i arvingens rett til selv å råde over pliktdelsarv. Det er et krav at hensynet til arvingen tilsier at dette er nødvendig. Dette kan være aktuelt for en utviklingshemmet arving som ikke selv kan forvalte en arv på forsvarlig måte. Testator kan da bestemme at arven skal forvaltes etter reglene som gjelder for umyndige – eller ved hjelpeverge eller på annen måte som gir god sikkerhet og avkastning.

Testamentere
Lovens utgangspunkt er at den som er myndig selv kan skrive testament. Dette står i arveloven § 48.

Dersom testator har oppnevnt hjelpeverge, sier loven at det bør legges ved legeerklæring om tilstanden til testator. (Det samme gjelder for umyndige – som ikke omhandles nærmere her.)
Det er intet absolutt krav om at det skal vedlegges slik legeerklæring, og dette er heller intet vilkår for at testamentet skal være gyldig,

Denne anbefalingen har sammenheng med spørsmålet om når et testament kan være ugyldig.

Det er lovens system at et testament er ugyldig blant annet dersom testator var ” i høg grad hemma i sjeleleg utvikling” – som omfatter personer med mer omfattende utviklingshemning. Men testamentet er likevel ikke ugyldig dersom det er usannsynlig at utviklingshemningen har virket inn på innholdet.

For at spørsmålet om ugyldighet skal bli aktuelt i praksis, må noen bestride testamentets gyldighet.
Det er da for eksempel slektsarvingene som bestrider testamentets gyldighet som har bevisbyrden for at testator var ”høggradig” utviklingshemmet. Dersom så er tilfellet, blir det arvingene etter testamentet som må godtgjøre at dette ikke har virket inn på innholdet.

Mange utviklingshemmede har klare egne oppfatninger om hva som skal skje med verdier de måtte etterlate seg som arv – fordi de har hatt gode hjelpere som har bistått dem eller som på annen måte har vært viktige i deres liv.

Legeerklæringen som loven anbefaler kan være med på å underbygge at testamentet er resultat av en reell vilje og dermed er gyldig.

En oppnevnt hjelpeverge har etter loven ingen formell rolle i forbindelse med opprettelse av testament. Det er for eksempel intet krav eller ingen anbefaling om at en hjelpeverge bør med-underskrive. Men det er heller intet forbud mot dette. Dersom en hjelpeverge med-underskriver vil også dette kunne være med på å underbygge at testamentet er gyldig. Erklæring fra hjelpevergen om bakgrunnen for testamentet kan også legges ved – sammen med legeerklæring.

Fra Arveloven

§ 32.

Arvelataren kan i særlege tilfelle, og når omsynet til arvingen taler for det, i testament fastsetje innskrenking av retten til å rå over pliktdelsarv.

Etter slikt testament skal arven heilt eller delvis styrast som midler som tilhøyrer umyndig eller på annan måte som gir god nok trygd og avkasting. Arven blir utbetalt til den tid arvelataren har fastsett, likevel aldri seinare enn når arvingen er død. Avkastinga skal arvingen få etter kvart. […]

I staden for eller ved sida av påbod som nemnt i første leden kan arvelataren i testament fastsetje at arven heilt eller delvis skal nyttast til å kjøpe livrente til arvingen.


Kapittel VIII. Korleis testament skal gjerast.

§ 48.

Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr.

[…]

Erklæring frå lege om tilstanden til testator bør leggjast ved testament frå nokon som er umyndiggjord eller har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven § 90 a.


Kapittel X. Om ugyldige testamentariske disposisjoner.

§ 62.

Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen.

§ 63.

Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen er framkalla ved tvang, svik eller annan misleg påverknad eller ved misbruk av testators lettsinn, veikskap eller avhengige stilling.

Advokatfirmaet Hestenes og Dramer

av Petter Kramås [25.01.05]