Alene om å vektlegge funksjonshemmedes rettigheter

KrF mistet troverdighet

Det at regjeringen ville kutte i Statpeds tjenester overfor elever med mulifunksjonshemming og krevende utviklingshemminger, var velkjent fra stortingsmelding nr. 6 (2019-2020) "Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO". Jeg hadde imidlertid et lite håp om at KrF kunne bidratt til å få regjeringspartiene til å dempe innholdet i meldingen en smule.

Likeverdsreformen er et ektefødt barn av KrF. Siktemålet er å sikre gode forhold for barn og unge med funksjonsnedsettelser. I praktisk politikk er en avhengig av å måtte spise kameler. Med KrFs apetitt på kameler, kan en like godt parkere likeverdsreformen først som sist. Mener en noe med å sikre likeverdighet for barn og unge med større funksjonshemmede, så starter en ikke med å kutte i tilbudet deres.

De rødgrønne prater god funksjonshemmedepolitikk!

Det gledelige med innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen, er at de rødgrønne partiene Ap, Sp og SV står samlet og taler knakende god handikappolitikk. Innstillingen er med sine 85 sider drepende lang. Deler av merknadene til de rødgrønne partiene har imidlertid kvalifiserer til å være lærebokverk i god skolepolitikk, basert på funksjonshemmedes grunnleggende rettigheter:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at meldingen gjennomgående er vinklet mot barna og elevene som bærerne av ‘spesielle problemer og utfordringer’ i barnehage, skole og SFO. Disse medlemmer viser til at et slikt syn samsvarer med den tradisjonelle og utdaterte tenkningen om funksjonsnedsettelse. Disse medlemmer vil derfor fremheve tenkningen i NOU 2001:22 Fra bruker til borger – En strategi for nedbygging av funksjonshemmede barrierer hvor en skiller mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming. Disse medlemmer mener at hvor hemmende en funksjonsnedsettelse er, avhenger av samfunnsutfordringen. Det er verken barnet eller eleven som er bærere av problemer, men samfunnsutformingen som er et problem.

Disse medlemmer viser til dette er tydelig definert i FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), Artikkel 1, 2. ledd:

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre.»

Disse medlemmer viser til Barneombudets rapport «Uten mål og mening» som dokumenterer at elever med utviklingshemming i stor grad undervises av assistenter utenfor klasserommet. Regjeringen varsler i meldingen at en vil tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Disse medlemmer ser det som avgjørende at undervisning utøves av personer som er kvalifisert til å undervise.

Elever med utviklingshemming og elever med større kognitive funksjonsnedsettelser har i stor grad fritak fra læreplanene. Disse medlemmer ser med bekymring på konsekvensen som fritak fra fagplanene gir med tanke på skoletidens innhold, tilgangen på lærebøker og andre virkemidler som er knyttet til fagplanene. Fritak fra læreplanene betyr fritak fra fagplanene som ofte betyr fritak fra å lære. Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad svarer på hvordan en skal snu denne utviklingen og etterlyser konkrete tiltak.

Disse medlemmer vil minne om Granavolden-erklæringen hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti lanserer en «Likeverdsreform» med sikte på å sikre koordinering av tjenestetilbudet på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, slik at hverdagen blir enklere for familier med barn med behov for sammensatte tjenester. Barnehage, skole og SFO er blant de viktigste fellesarenaene til barn og unge, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer etterlyser perspektivene fra arbeidet med «Likeverdsreformen» for å sikre et opplæringstilbud som er godt integrert med de øvrige tjenestene som barn og unge med større funksjonsnedsettelser er avhengige av.

Disse medlemmer viser til FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og anbefalingene Norge fikk fra FN-komiteen for CRPD i 2019, og etterlyser svar på hvordan regjeringen vil forholde seg til disse. Disse medlemmer etterlyser også regjeringens vurderinger av veilederen som CRPDkomiteen har utarbeidet (General Comments nr. 4), som ikke er omtalt i meldingen.

Disse medlemmer viser til at andelen barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, er størst på ungdomstrinnet. Dette er ikke i samsvar med prinsippet om tidlig innsats. For mange barn og unge vil dette innebære at kunnskapshullene og nederlagene er så massive at denne spesialundervisningen ikke vil kunne bidra til noe bedre læringsutbytte. Disse medlemmer viser til at de faglige og kognitive forventningene til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lave. Dette innebærer ofte at aktivitet hos barn og unge er viktigere enn utvikling og læring. Læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er ikke tilfredsstillende og står ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen.

De rødgrønne trekker frem funksjonshemmedepolitikken på skolefeltet!

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at internasjonale forpliktelser som Norge har ratifisert slik som barnekonvensjonen og FN konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) understreker alle elevers rett til å gå i inkluderende skole. Disse medlemmer vil også henvise til FNs bærekraftsmål punkt 4a som sier at statene innen 2030 skal:

«Etablere og oppgradere utdanningstilbud som ivaretar hensynet til barn, personer med nedsatt funksjonsevne og kjønnsforskjeller, og sikrer trygge, ikkevoldelige, inkluderende og effektive læringsomgivelser for alle.»

Disse medlemmer vil minne om merknadene og anbefalingene fra FNs barnekomite til Norge om at staten «sikrer at inkludering prioriteres framfor plassering i spesialundervisningsinstitusjoner eller -klasser, øker opplæringen og utnevnelsen av spesiallærere og fagfolk som kan gi individuell støtte i inkluderende klasser, og forbedrer skolers fysiske tilgjengelighet.» Disse medlemmer vil også henvise til CRPDs komiteens Generals Comments nr. 4 som på samme måte understreker betydningen av en inkluderende skole, og at den enkelte skole har plikt til å undervise alle sine elever. På tross av dette viser tall fra Utdanningsspeilet 2019 at 4 300 elever går på egne skoler for spesialundervisning eller på skoler med egen fast avdeling for spesialundervisning. Det er 58 egne skoler for spesialundervisning og 315 skoler med egne faste avdelinger for spesialundervisning. Egne enheter for spesialundervisning er vanligere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. I Oslo går 20 pst. av elevene med spesialundervisning enten i egne skoler for spesialundervisning eller i faste avdelinger for spesialundervisning. Til sammenligning gjelder dette 9 pst. av elevene med spesialundervisning i hele landet. Flere av de største kommunene i Norge har høye innslag av egne skoler og faste avdelinger for spesialundervisning.

Disse medlemmer understreker at dersom man skal oppnå målsettingen om en skole som likestiller elevene, krever det en betydelig ressursinnsats i tiden framover. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en likestilt skole med den nødvendige tidlige innsatsen til elever som har behov for spesialundervisning, og at denne ytes i elevens naturlige klassefellesskap. Det er bekymringsfullt at andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av skoleløpet, og disse medlemmer frykter at dette er uttrykk for at spesialpedagogisk innsats settes inn for sent i skoleforløpet.

De rødgrønne sier nei til vingeklipping av Statped og nedleggelse av fagområdet sammensatte lærevansker

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i intensjonen om å gjøre Statpeds tjenester mer tilgjengelige for barn og elever som har komplekse utfordringer og/eller varige og omfattende behov for tilrettelegging. Disse medlemmer merker seg formuleringene i meldingen om en videreføring av Statped som en statlig virksomhet, og støtter dette. Men disse medlemmer mener det samtidig er en fare for at de tiltakene som ligger i meldingen vil svekke Statpeds mulighet til å bistå kommunene før kommunene er i stand til å overta oppgavene og bygge opp den nødvendige kompetanse. Disse medlemmer mener det derfor er inkonsekvent av regjeringen å legge opp til å redusere bevilgningene til Statped med om lag 200 mill. kroner. Dette vil svekke Statpeds mulighet til nettopp å bistå kommunene med kurs og kompetanseutvikling.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at spesifikke fagområder som i dag ligger i Statped er foreslått avviklet som egne områder. Disse medlemmer mener det er begrenset hvilken høyt spesialisert kompetanse som kommunene har mulighet til å bygge opp innenfor egen organisasjon, og ser derfor en fare for at avvikling av områder hos Statped vil gjøre situasjonen vanskeligere for både kommunene og de barna som har behov for denne kompetansen. Disse medlemmer mener at konsekvensen av å legge ned Statpeds tjenester innenfor sammensatte lærevansker, i realiteten innebærer å legge ned tilbud som i dag i stor grad er rettet mot elever med multifunksjonshemming og utviklingshemming. Det å kutte i tilbudet til de elevene som i størst grad er segregert i skolen, er ikke et bidrag til en mer inkluderende skole, men kan være et bidrag til å opprettholde segregering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke gå videre med omorganiseringen av Staped, da den vil svekke det statlige støttesystemet og hjelpen til de barna som trenger det mest.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statped får bevilget dedikerte omstillingsmidler i den 5-årsperioden omstillingen skal pågå, og komme tilbake til dette i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere forrige omorganisering av Statped og effekter av den, for så å komme tilbake til Stortinget og redegjøre om kostnader og nytte ved videre omorganiseringer til det beste for elever med særskilte behov.»

«Stortinget ber regjeringen konsekvensvurdere nedbygging av Statped med tilhørende fagområder for spesialpedagogikk og hvordan rekruttering, forskning og utdanning bør bli fulgt opp for å ivareta disse.»

Mindetallets 49 forslag

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

1. Stortinget ber regjeringen utvide plikten til samarbeid ved overganger mellom utdanningsnivåer utvides til å også gjelde overgangen mellom ungdomskolen og videregående skole.
2. Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av den varslede evalueringen av seksårsreformen, komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak for å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene.
3. Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre plikt om språkkartlegging av alle barns norskkunnskaper før skolestart.
4. Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan skoler som trenger støttetiltak best kan bli fulgt opp fra nasjonalt hold.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for spesialpedagogisk hjelp med mål om å avbyråkratisere og redusere detaljering i bestemmelser, slik at en i større grad sikrer et mindre byråkratisk system for vedtak som bedre sikrer at kompetansen og ressursene flyttes ut av kontorene og nærmest mulig barna.
6. Stortinget mener Alternativ og Supplerende kommunikasjon (ASK) er et område som må styrkes, og ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 sikre et nasjonalt ASK-kompetansemiljø i Statped, for å sikre veiledning ut til kommunene, utvikling av læremidler og tekniske løsninger.
7. Stortinget stiller seg bak målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030, og ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge fram et tiltak for Stortinget for hvordan en med konkrete virkemidler skal følge opp Veikart universelt utformet nærskole 2030.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at barna og elevene blir lyttet til og inkludert i utformingen av det spesialpedagogiske tilbudet.
9. Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal plan for hvordan ressursinnsatsen skal snus, for å sikre at PPT sin ekspertise flyttes nærmere elevene, herunder gjennomgå regelverket for sakkyndigvurderinger, og vurdere om PPT skal ha krav til arbeidstid ute på skolene.
10. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan PPT og kontaktlærere bedre kan følge opp elever i overganger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
11. Stortinget ber regjeringen endre forskriftene for grunnskolelærerutdanningene slik at omfanget av pedagogikk- og elevkunnskapsfaget skal utgjøre minst 60 studiepoeng, eksklusiv modul i religion, livssyn og etikk.
12. Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, nasjonale rammer for praksis i lærerutdanningen, i tett dialog med sektoren og praksisfeltet.
13. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringslova og friskolelova slik at det gjeninnføres et unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling, inkludert allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.
14. Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.
15. Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med nasjonale søknadsmidler som skoleledere kan søke om for å drive lokale utviklingsprosjekter for å rekruttere flere lærere og spesialpedagoger til skolene, som for eksempel ekstra lønnstiltak eller belønning for flere faste ansettelser.
16. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 om å legge fram en oversikt over det totale behovet for nye lærere og behovet for videreutdanning av lærere i skolen som i dag ikke innfrir de nye kompetansekravene.
17. Stortinget ber regjeringen sørge for at lærerutdannere med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse fortsatt er til stede i hele landet, og ruster nyutdannede samt etter- og videreutdannede til å ta nye læreplaner i bruk.
18. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen.
19. Stortinget ber regjeringen innføre en rammeplan eller lignende for de spesialpedagogiske utdanningene.
20. Stortinget ber regjeringen endre innretningen på DeKomp for å i større grad sikre intensjonen i ordningen med utvikling nedenfra, slik at lærere og rektorer i større grad får være med å definere behovene og kompetanseutviklingstiltakene, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
21. Stortinget ber regjeringen vurdere om samarbeidet ‘laget rundt eleven’ mellom skole, PPT og barnevernet skal innlemmes i Dekomp for åpne for prosjekter med kompetanseutvikling på tvers.
22. Stortinget ber regjeringen forankre ordningen med lærerspesialister hos partene i arbeidslivet før den utvides ytterligere.
23. Stortinget ber regjeringen om å ikke gå videre med omorganiseringen av Staped, da den vil svekke det statlige støttesystemet og hjelpen til de barna som trenger det mest.
24. Stortinget ber regjeringen sikre at Statped får bevilget dedikerte omstillingsmidler i den 5-årsperioden omstillingen skal pågå, og komme tilbake til dette i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2020.
25. Stortinget ber regjeringen vurdere forrige omorganisering av Statped og effekter av den, for så å komme tilbake til Stortinget og redegjøre om kostnader og nytte ved videre omorganiseringer til det beste for elever med særskilte behov.
26. Stortinget ber regjeringen konsekvensvurdere nedbygging av Statped med tilhørende fagområder for spesialpedagogikk og hvordan rekruttering, forskning og utdanning bør bli fulgt opp for å ivareta disse.
27. Stortinget ber regjeringen opprettholde læremiddelproduksjonen i Statped.
28. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å bidra til at informasjon om retten til samisk opplæring blir bedre tilgjengelig for samiske elever og foreldre.
29. Stortinget ber regjeringen følge opp at iverksatte tiltak fører til flere lærerstudenter innen samisk språk og kultur.
30. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Sametinget iverksette tiltak for å utvikle nødvendige læremidler.
31. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket om fysisk aktivitet i skolen og at dette reflekteres i utarbeidelsen av nasjonal rammeplan for SFO.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

1. Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede forslaget med en ny felles samarbeidslov for å sikre barn og unge helhetlige og tverrfaglige tjenester.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes bedre for å understøtte skoleeiernes arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud. Forslag fra Arbeiderpartiet:
3. Stortinget ber regjeringen starte med noen få pilotprosjekter med forsinka skolestart for å høste erfaringer om tiltaket har de ønskede effektene.
4. Stortinget ber regjeringen legge til rette for en bedre og mer effektiv lærerutdanning ved å følge opp at det i lærerutdanningene stilles større forventninger til undervisningskvalitet og studieintensitet, gjennom:
   • økt studieintensitet gjennom flere timer brukt på studiene samlet sett, fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier, med mål om at snittiden brukt på studiene i lærerutdanningen økes til minst snittet for studenter for øvrig
   • å følge opp at utdanningsinstitusjonene gjennom utdanningen sørger for at lærerstudentene får trening i praktisk lærerarbeid og oppgaver lærerne møter i klasserommet
   • å følge opp at utdanningsinstitusjonene kontinuerlig jobber med tiltak for bedre samarbeid med arbeidslivet for lærerstudenter i utdanningen
   • en styrking av studentenes, lærerutdanningenes og praksisskolenes kompetanse i bruk av digitale verktøy og digitale læringsmetoder.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

1. Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av kompetansemål i 2. trinn på bakgrunn av den varslede evalueringen av seksårsreformen.
2. Stortinget ber regjeringen åpne for at barnehagelærere kan benyttes i skolen. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
3. Stortinget ber regjeringen erstatte hjemmelekser med skolelekser.
4. Stortinget ber regjeringen innføre leksebevisste skoler i hele landet der typen og mengden hjemmearbeid som gis er i tråd med tilgjengelig kunnskap om hva slags lekser som hemmer og fremmer motivasjon og læring.
5. Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig evaluering av leksehjelptilbudet i Norge.
6. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget en ny felles samarbeidslov for å sikre barn og unge helhetlige og tverrfaglige tjenester. Loven må gi barn og deres foresatte rett på nødvendige og helhetlige tjenester på tvers av sektorer og nivå som tjenester ytes fra.
7. Stortinget ber regjeringen stille krav om at PP-tjenesten i alle kommuner har ansatte med kompetanse på samiske barns og familiers rettigheter.
8. Stortinget ber regjeringen stille krav om at PP-tjenesten i kommunen skal være kjent med hvordan de sikrer at samiske barn og familier møtes med språk- og kulturforståelse.
9. Stortinget ber regjeringen pålegge PP-tjenesten i kommunene, i samråd med familien, involvere en resursinstitusjon som har kompetanse på samisk språk og kultur dersom PP-tjenesten ikke innehar den nødvendige kompetanse.
10. Stortinget ber regjeringen stille kvalitetskrav til fjernundervisningstilbudet på samisk slik at tilbudet blir et godt alternativ til stedlig undervisning
11. Stortinget ber regjeringen gi elever rett til opplæring på samisk dersom minst tre elever i kommunen krever det.
12. Stortinget ber regjeringen gi alle elever rett til å fortsette med opplæring i samisk i videregående opplæring.
13. Stortinget ber regjeringen sikre at dersom samiskopplæringen gis som fjernundervisning, skal eleven få tilbud om at en del av opplæringen skjer i et samiskspråklig miljø når det er nødvendig.
14. Stortinget ber regjeringen om å innarbeide barneperspektivet i mandatet for utvalg om brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Jens Petter Gitlesen