Vi får håpe at regjeringen Solberg og regjeringen Støre har det til felles at de ikke forsto hva regjeringen Solberg foreslo av endringer i uføretrygden. Jeg tror nemleg verken at Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre har et spesielt sterkt ønske om å straffe mennesker med utviklingshemning som mottar 5000, 10.000 eller 15.000 kroner i året ekstra i motivasjonslønn.
Forslaget til statsbudsjett som Erna Solberg la frem, foreslår nettopp å kutte i uføretrygden fra første krone som en tjener utenom. Jeg tipper forslaget kommer fra en eller annen i embetsverket som er bedre kjent med insentivteori enn uføretrygdede og motivasjonslønn.
Insentiver til å jobbe mer
Siden uførereformen har det vært slik at uføre kan ha så store arbeidsinntekter som de måtte ønske, men inntekter over 0,4 G, dvs.42.600 kroner per år, medfører reduksjon i trygdeutbetalingene. Unntaket er de som har arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) hvor grensen er 1 G.
Begrunnelsen for kuttforslagene finner en i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett:
Regjeringen legger vekt på å styrke insentivene for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Fra 1. januar 2022 foreslås det derfor at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G.
Kun skrivebordsakademikere kan ha såpass virkelighetsfjerne tanker. Det er nemlig ikke ønskene om å jobbe som gjør at ingen med utviklingshemning er i ordinær jobb på ordinære betingelser. Det er jobbene som mangler.
Selv departementet bør forstå at kutt i insentivene for å jobbe er det motsatte av å styrke insentivene for å jobbe.
I stedet for å legge tilrette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, vil regjeringen kutte i trygden til Magnus fordi han tjener 12 kroner i timen for å legge ved i sekk.
Arbeiderpartiet som flagger solidaritet og omfordeling, bør stille seg spørsmål med den sosiale rettferdigheten i å kutte i inntektene til alle på mager uføretrygd, i håp om at noen kan komme til å jobbe noe mer.
VTA og skjerming
Med den uføretrygdreformen kom det inn spesielle skjermingsbestemmelser for personer under VTA. Disse kan tjene 1 G uten at det medfører kutt i trygdeytelsen. Begrunnelsen er en svært lav timelønn, i gjennomsnitt 30 kroner timen, som har til hensikt å motivere til arbeidsinnsats. Det var NFU som i sin tid jobbet for å få inn denne skjermningen. Men skjermingsprinsippet er blitt totalt missforstått av myndighetene. Det sentrale er ikke VTA-tiltaket, men det at en har en lav motivasjonslønn.
Regjeringen bør sikre skjerming av all motivasjonslønn, dvs. tiltak hvor timelønnen er svært lav og hvor siktemålet er å involvere personer med trygdeytelsen Ung ufør i arbeidslivet.
Jens Petter Gitlesen