Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, kom nylig fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. Meldingen høster både ros og ris, slik som meldinger pleier å gjøre. Mange har protestert mot reduksjonen i antallet fellesfag, men ingen av kritikerne har påpekt at meldingen hopper bukk over elever med funksjonsnedsettelser. Den kritikken er det bare kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby som fremfører.
Politikere fremhever verdien av den inkluderende skolen, men kun i festtalene. Til nå er det aldri blitt utarbeidet en stortingsmelding som gjelder den norske skolenalle elevene. Norsk skolepolitikk er og har vært tosporet. Det kommer meldinger om den norske skolen. Så kommer det spesialmeldinger om elevene som faller utenfor. Inkluderingsaspektet inngår i spesialmeldingene.
Meld. St. 21 (2020-2021) bygger på Liedutvalgets to utredninger. NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert — Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring, har en spalte hvor elever med funksjonsnedsettelser gis en ytterst overfladisk omtale, mens i NOU 2019: 25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring er elever med funksjonsnedsettelse helt uteglemt. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby skal ha ros for at hun erkjenner problemet. I meldingens avsnitt 2.4, kan en lese:
"Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. Våren 2019 svarte Norge FN-komiteen om oppfølgingen av konvensjonen. I rapporten fra høringen pekes det på at Norge, til tross for en positiv utvikling, fremdeles har utfordringer med inkludering av elever med nedsatt funksjonsevne.60 Det er bekymringsfullt at en stor andel av spesialundervisningen i norsk skole utføres av lærere/personale uten tilstrekkelig kompetanse om spesialundervisning, og at elever med nedsatt funksjonsevne i for stor grad blir tatt ut av klassefellesskapet når de får undervisning. Komiteen løfter også frem behovet for å sikre bedre inkludering med høy kvalitet og å styrke universell utforming av skolebygg.
I en studie fra 2014 ble utdanningsnivået og yrkesaktiviteten til et utvalg personer med fysiske funksjonsnedsettelser kartlagt. 64 prosent av personene i utvalget hadde grunnskole som høyest fullførte utdanning – mot kun 17 prosent i befolkningen for øvrig.61 Konsekvensen av dette er at svært mange unge med nedsatt funksjonsevne ikke kvalifiserer seg til høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Dermed ender de opp med dårligere yrkesutsikter og større risiko for utenforskap.
Blant unge med nedsatt funksjonsevne finner vi unge med utviklinghemminger. Personer med utviklingshemming tilhører også en svært heterogen gruppe mennesker. I Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap vises det til at elever med utviklingshemming generelt møtes med for lave forventninger og et for lavt læringstrykk gjennom hele skoleløpet. Elever med utviklingshemming har sjelden samme valgfriheten i utdanningsvalg som andre elever.62
Mange elever med utviklingshemming går på programfagene restaurant- og matfag, naturbruk, bygg og anleggsteknikk og design og håndverk, men det er likevel flest elever med utviklingshemming på utdanningsprogrammet studiespesialisering. Hele 30 prosent av elevene tilhører det utdanningsprogrammet. Ofte er det ikke samsvar mellom det utdanningsprogrammet de tilhører, og det tilbudet de får.Forventningene til hva elevene kan lære, er basert på holdninger til elevgruppa og i mindre grad koblet til elevens forutsetninger og evner. Manglende muligheter i arbeidslivet bidrar til lave forventninger og et lavt læringstrykk sett i sammenheng med målene i læreplanene.63"
I avsnitt 3.4, finner en overskriften "Elever med nedsatt funksjonsevne får ikke et godt nok tilbud"
Etter beste evne forsøker statsråden å rette opp manglene i meldingens forarbeider som andre har stått bak og som var utøvd lenge før Guri Melby satte seg i statsrådstolen.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fortjener ros fordi hun er den første statsråden som erkjenner at elever med funksjonsnedsettele utelates fra de viktige styringsdokumentene for norsk skole. I meldingen varsles tiltak for å rette opp situasjonen i samarbeid med organisasjonene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Organisasjonene bør gripe anledningen. Snart kan det bli mulig å endre norsk tradisjon og få innført den inkluderende skolen!
Jens Petter Gitlesen