Avlastning - Et viktig, men utilfredsstillende kommunalt tilbud

Oftest kommer tilbud om avlastning i form av opphold i institusjonslignende bolig.  Om familien takker ja til tilbudet om avlastningsbolig er det stor sjanse for at barnet møter et utall av ufaglærte hjelpere. De fleste av barna har vansker med kommunikasjon og benytter ulike alternative metoder for å kommunisere. Dette krever at omsorgspersoner kjenner barnet, kan gi adekvat bistand og kan kommunisere med barnet. Mange familier opplever tilbudene som så lite passende for deres barn at de takker nei for å skjerme barna.

Situasjonen for foreldre blir etter hvert vanskelig og da kommer tilbudet om barnebolig fra kommunen. Barnebolig innebærer at kommunen overtar den daglige omsorgen for barnet som da bor fast i en slik bolig. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en økning fra 2015 da 215 barn bodde i slike boliger til 2022 hvor det var 241barn som har et slikt tilbud (SSB 11875 Helse og omsorgsinstitusjoner).

NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) mener at kommunene må forebygge at familier må velge barnebolig. Dette kan gjøres ved:

• å tilby BPA i og utenfor hjemmet
• privat avlastning
• gjøre avlastningsinstitusjoner langt bedre tilpasset barna og deres behov.

Noen familier benytter seg av BPA i hjemmet og opplever at det er et alternativ de er godt tilfreds med. Det er da faste personer som kjenner barnet og som får opplæring i de behov barnet har og lærer seg å kommunisere med barnet. Hjelpen kan også tilpasses de tidspunkt familien har behov for avlastning, det kan gjøres i barnets hjem hvor tekniske hjelpemidler er tilgjengelige. BPA kan også være bra for familie og søsken da de kan ha med assistent på aktiviteter og i sosiale settinger utenfor hjemmet. I dag blir mange familier isolerte eller delte i den forstand at de sjelden kan gjøre aktiviteter sammen som en familie fordi et barn krever så mye bistand. Dette er en ordning som familier som har barn med store og sammensatte funksjonsnedsettelser burde få tilbud om og mulighet til å vurdere.

Det kan også være at privat avlastning er en løsning. Kanskje er det en familie som kjenner barnet og som foreldrene har tillit til som kan tenke seg å være avlaster. Det viktige er hva familien mener er best for barnet og for hele familien.

Avlastningsboliger må bli bedre tilpasset barnas behov og få stabile og kvalifiserte ansatte som kjenner det enkelte barn. Staten må stille krav til kvalitet og jevnlige tilsyn.

Noen familier vil likevel velge barnebolig. Det er da viktig at tilbudet der blir bedre. Sammenligner man med barnevernsinstitusjoner hvor barn også bor er det der statlige krav om kompetanse hos de ansatte og det føres jevnlige tilsyn med disse boligene. Dette mangler fullstendig når det gjelder barneboliger.

Helsetilsynets landsomfattende tilsyn som nå pågår i avlastnings- og barneboliger, er foruroligende med tanke på kvalitet. Forrige landsomfattende tilsyn ble gjort av Helsetilsynet i 2009. Det ble da avdekket omfattende svikt. Det ser ikke ut til at manglene som da ble funnet har ført til forbedring. I de 34 tilsynene som foreløpig er gjort er det avdekket svikt i 27. NFU mener det er på høy tid at det blir statlige krav til slike boliger. Barna har i veldig liten grad mulighet til å fortelle hvordan de har det og påvirke sin daglige situasjon.

Familier som har barn med store bistandsbehov, bør kontaktes tidlig av hjelpeapparatet og få informasjon om hvilke tilbud som faktisk finnes. Ved å få nok og individuelt tilpasset bistand på et tidlig tidspunkt kan man forebygge behov for en institusjonsplass. Dette vil i de aller fleste tilfeller både være til barnet og familiens beste. For kommunen vil det være en billigere løsning på sikt. Det vil også være i tråd med FN sine barne- og funksjonshemmings konvensjoner.

Gunn Strand Hutchinson

Nestleder NFU