BPA er ikke et pengesluk

Brukerstyrt personlig assistanse er ikke et pengesluk

Av Alf Anvedsen, tidligere nestleder i NFU

Det er ikke slik at BPA eller brukerstyrt personlig assistanse er et pengesluk slik man kan få inntrykk av i artikkelen i Haugesunds Avis 24. juli. Budsjettsprekken i Karmøy kommune skyldes underbudsjettering. Karmøy kommune skal ha ros for å ha økt rammen for tjenesteomsorg med 31,3 mill.kr. for å møte innbyggernes behov og rettigheter.

Med BPA kan alle mennesker uavhengig av funksjonsnedsettelse, leve et fritt og selvstendig liv! Dette er hovedbudskapet Inger Lise Haavik Dale vil formidle når hun formidler sin historie til avisens lesere. Hun vil ikke ta stilling til kommunens BPA-budsjett. Det er heller ikke hennes ansvar. Det er politikernes ansvar. Politikere er avhengige av informasjon fra administrasjonen.

Jeg er ikke spesielt opptatt av situasjonen i Karmøy, men artikkelen bør være en øyeåpner ikke bare for Karmøy-politikerne, men også for politikerne i vår region, ja i hele kommune-Norge. Det sutres over at Karmøy kommune har budsjettert med 4,3 mill.kr. til kjøp av BPA-tjenester og at årsprognosen viser at kommunen vil bruke nærmere 16 mill.kr. Det er ikke BPAs skyld. De som mottar tjenestene har ikke ramlet ned fra trærne. De er kjent fra kommunen fra før gjennom skoleforløp, tjenester som avlastning og støttekontakt, individuelle planer osv. Hvorfor ikke en mer systematisk kartlegging av behov for bolig, tjenester og BPA? Dette med tanke på utarbeidelse av lignende oversikt opplæringsetaten har når det gjelder barnehagebehov og behov for elevplasser ved hvert enkelt klassetrinn?

Skal politikerne i kommune-Norge kunne gjøre jobben sin overfor innbyggere med funksjonshemning må de skaffe seg bedre kunnskap om behov og rettigheter på området. Det holder ikke å drive med sammenligning av KOSTRA-tall kommunene i mellom. Den kommunen som driver med lavest kostnad er ikke nødvendigvis den kommunen vi bør sammenligne oss med. Det kan jo være en sammenheng mellom kvalitet og pris.

Så litt mer om merkostnaden på nesten 12 mill.kr. som helse- og omsorgssjefen i Karmøy kommune beklager seg over. Igjen, den skyldes ikke rettighetsfesting av BPA. Jeg vil tro at den hovedsakelig skyldes overføring av helse- og omsorgsoppgaver fra familien til kommunen. Dette har sammenheng med kommunens plikt etter Helse- og omsorgstjenesteloven og innbyggernes rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven.

Det er ikke slik at innbyggerne får rett til flere timer med BPA enn ved annen organisering, f.eks. fra hjemmetjenesten eller i bofellesskap med personalbase. Når det gjelder tjenester overfor innbyggere med utviklingshemning er det godt kjent at mange kommuner driver bofellesskap på et institusjonslignende vis. Tjenestemottakerne får kollektive tjenester, og ikke individuelle tjenester slik loven forutsetter. BPA-organisering gjør at kommunen må gi tjenestene på individuell basis. Her kan det ligge en merkostnad for kommunen.

12. august kl. 1800 til 2100 inviterer Brukerhuset for Helse Fonna regionen til et valgarrangement i Karmsundsgaten 77 hvor vi har invitert seks politikere fra forskjellige partier og kommuner i Helse Fonna regionen. Politikerne vil sammen med tre brukerrepresentanter utgjøre et panel. Det skal bli spennende å se i hvilken grad politikerne er kjent med funksjonshemmedes behov og rettigheter og hva de vil gjøre for å gi gode tjenester.

(Innlegget var opprinnelig på trykk i Haugesunds Avis den 2. august 2019. Gjengitt med tillatelse fra forfatter)