De beste likestillingsministrene
Rekken av likestillingsministre er lang. De fleste har ikke løftet en finger for å sikre utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter. Det finnes unntak og de beste likestillingsministrene vi har hatt er utvilsomt Audun Lysbakken (SV) og Solveig Horne (Frp).
Mange statsråder får ikke gjort annet enn å kaste glans og bedrive departementalt tomgangstale. Slik er det også med likestillingsministrene. Blant de to beste likestillingsministrene er utvilsomt Audun Lysbakken (SV) og Solveig Horne.
Audun Lysbakken iverksatte i 2010 iverksatte regjeringens informasjons- og utviklingsprogram "Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres". Samtlige av landets kommunetopper ble invitert på regionale konferanser hvor målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemming ble satt i fokus. Audun Lysbakken var klar på at hvis informasjons- og utviklingsprogrammet ikke var tilstrekkelig til å få utviklingen på rett spor, så måtte det harere lut til enn informasjon og opplysningsprogrammer. Dessverre forlot Audun Lysbakken ministerposten og den sterkere luten kom aldri. Audun Lysbakken utmerket seg både med fokus, et sterkt engasjement og gjennomføringsevne i politikken overfor mennesker med utviklingshemming.
Solveig Horne fikk nedsatt Rettighetsutvalget og fikk gjennom en felles likestillingslov. Under Solveig Horne ble det likestilling mellom diskriminderingsgrunnlagene. Både Rettighetsutvalget og sprsielt den felles likestillingsloven, er påler som står for lang fremtid. Solveig Horne er utvilsomt den politikeren som har fått gjennomført flest bærekraftige tiltak.
Nå får vi se hva kultur- og likestillingsminister Abid Raja får til. Han fikk en lissepasning fra Rettighetsutvalget og overtar arbeidet med videreføringen av Rettighetsutvalget til en stortingsmelding. Stortingsmeldingen er varslet å komme denne våren.
Snart får vi se om vår nye kultur- og likestillingsminister er av typen som får gjennomført politikk eller om det blir en tynn tiltaksløs suppe bestående av vakre målsetninger, dandert med svulstig og innholdsløst departementalt tomgangsspråk.
Jens Petter Gitlesen
22 februar 2020