Downs syndrom, - myter, frykt og media

Den 21.03, FN-dagen for Downs syndrom, går mange med ulike strømper i en markering av mangfoldet. De andre 364 dagene er det annerledes, da lever mytene, frykten og sykdomsforklaringene. En hører stadig vekk at mennesker med Downs syndrom er så glade og blide. Noen er helt sikkert det, de fleste har humørsvingninger som alle andre. Mennesker med Downs syndrom og andre utviklingshemminger kommer sjelden til orde, i stedet er det andre som forteller hvordan de er og hvordan de har det. Når mennesker med Downs syndrom en sjelden gang kommer frem i media, så er det som lynavleder for dårlig samvittighet. Frykten for det uønskede erstattes med Trine som danser eller Per som har fått seg jobb.

Hva om vi hadde behandlet andre på samme måten?

Tenk om Erna ikke kom til orde, alle sa at hun var så søt og blid eller at media slo opp at Støre var fulltidsbeskeftiget.

Det er positivt at mange markerer FN-dagen for Downs syndrom. Vi får håpe at markeringen går lenger enn til strømpevalget. Mener vi noe med likestilling og like muligheter, så går det langt lenger enn til valg av strømper. Etikk er et begrep som ikke finnes i flertall. La oss legge de samme normer og verdier til grunn for vår behandling av mennesker med Downs syndrom som med andre. Det er positivt når Trine danser og Per får seg jobb, men det er tragisk når de fleste ikke kommer seg til dansen fordi de får for lite tjenester. Vel så tragisk er det når de fleste er uten arbeid og heller ikke kommer til orde.

I neste uke skal Norge høres av FN-komiteen som overvåker statenes etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Om tre ukers tid, får vi høre komiteens vurderinger av hvordan Norge ivaretar mangfoldet. Ut i fra sivilsamfunnets rapport, er status rimelig svak.

Vi skal feire FN-dagen for Downs syndrom. Viktigere er at vi legger tilrette for et inkluderende og ikkediskriminerende samfunn som ivaretar mangfoldet alle av årets 365 dager.

Jens Petter Gitlesen