– Inkorporasjon gjennom menneskerettsloven var opprinnelig forbeholdt den europeiske menneskerettskonvensjonen og de to internasjonale konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, sa utvalgsleder Hilde Indreberg, i det hun innledet om konklusjonen til flertallet.
I FN-systemet er det også vedtatt menneskerettskonvensjoner som har som formål å sikre at menneskerettighetene er fullt ut, blir en realitet for personer som i praksis ofte opplever det motsatte på grunn av etnisitet, kjønn, lav alder, funksjonsnedsettelser eller status som migrantarbeider. Allerede ved vedtaket av menneskerettsloven ble det klart at Stortinget ønsket at også to av disse, barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen, skulle omfattes av loven. Det er de etter hvert blitt.
– Dette skaper den noe pussige situasjonen at konvensjonen mot kvinnediskriminering er omfattet, men ikke konvensjonen mot rasediskriminering, og altså heller ikke konvensjonen om rettigheter for funksjonshemmede. Alle disse konvensjoner regnes i FN-systemet som kjernekonvensjoner av menneskerettigheter. Etter flertallets syn bør disse konvensjonene ha samme stilling i norsk rett, altså slik at det blir omfattet av menneskerettsloven, sa Indreberg.
Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Tom Tvedt, setter stor pris på flertallets anbefaling.
– Dette er en kjempefin dag for oss alle. Vi har hele veien vært tydelige på at det er i menneskerettsloven at FN-konvensjonen CRPD hører hjemme. Vi vet at våre folk opplever diskriminering og ekskludering på mange områder, blant annet i utdanning, i arbeidslivet, i boligmarkedet og i fritidsaktiviteter, sier Tom Tvedt.
Han påpeker at Norge generelt er gode på menneskerettigheter, men har mye å jobbe med når det kommer til prakisteringen av rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser.
– Derfor er det viktig at CRPD havner i menneskerettsloven, og ikke i en annen del av norsk lovverk. For det har vi prøvd før, sier Tvedt, og sikter til at Kvinnekonvensjonen først ble inkorporert i likestillings- og diskrimineringsloven, før den senere ble flyttet over til menneskerettsloven.
Han mener riktignok ikke at inkorporering er en quick-fix.
– CRPD i menneskerettsloven vil langt ifra løse alle diskriminerings- og likestillingsutfordringene, men det vil være en god start. Nå er det opp til politikerne. For å hjelpe de på veien til riktig beslutning så setter vi av hele årets NFU-konferanse til ekspertutvalgets utredning, og hvordan den bør følges opp, sier Tvedt.
Viktig signaleffekt
Ekspertutvalgets leder peker på signaleffekten en inkorporering i menneskerettsloven vil ha.
– Grunnen til det er at inkorporering menneskerettsloven gir et tydelig signal om konvensjonen og det den søker å oppnå at det anses like viktig, og viktig nok til å omfattes av loven, og det rydder mest effektivt av veien til en tvil som måtte være om konvensjonens rettslige betydning i møte med annen norsk lov, sa utvalgslederen.
Utvalgets flertall mener at den rettslige betydningen av inkorporering i menneskerettsloven blir begrenset.
– En slik reform neppe vil lede til at domstolene vil komme til helt andre resultater enn uten inkorporasjon i saker der konvensjonen blir påberopt. Den reelle betydningen kan likevel bli merkbar når konvensjonen ikke er inkorporert, vil den lett bli oversett og noen beslutningstakere kan også oppleve det usikkert hvilken betydning den skal ha hvis den for eksempel blir trukket fram i en søknad. Dette vil endres, og spesielt dersom konvensjonen omfattes av menneskerettsloven. Det er altså grunn til å tro at en slik reform vil fremme konvensjonens mål om at alle funksjonshemmede kan nyte godt av alle menneskerettighetene, sa Indreberg.
Avslutningsvis sier utvalgslederen at det viktigste er hvordan et lovverk blir praktisert.
– Det er vesentlig at lovgivning er i samsvar med konvensjonen, men det er enda viktigere at de praktiseres i tråd med den. Inntrykket vårt er at det kanskje er her problemet først og fremst ligger, og på dette punktet kan inkorporering gjøre en forskjell, sa hun.
Komiteens mindretall, bestående av Sven Ole Fagernæs, gjorde det klart at han hadde stor forståelse for ønsket om inkorporering i menneskerettsloven.
– Når jeg likevel dissenterer så er ikke det fordi jeg er uenig at det kan være grunn til å styrke funksjonshemmedes rettigheter, men i hvordan dette skal skje. Jeg mener at arbeidet for bedring av rettighetene bør rettes mot endringer i norsk lovgivning som kan utformes langt klarere og mer presist og som sikrer større etterlevelse, sa Fagernæs under sin presentasjon.
– Jeg mener at vi bør holde beholde dagens ordning hvor konvensjonen og komiteens tolkninger kan påvirke Norsk rett på den måten den allerede har gjort. I regjeringsplattformen har regjeringen varslet at den vil ta konvensjonen inn i norsk lov. Jeg mener da, på bakgrunn av den begrunnelsen jeg nå har gitt, at den i så fall bør inntas i likestillings- og diskrimineringsloven.
Etter at utvalgsleder og mindretallet hadde redegjort for sine synspunkter var det klart for overrekkelse til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
– Endelig så er dagen kommet og her står vi da med rapporten fra utvalget. Jeg vet at det er mange her i salen og mange av dere som ser på. som har sett fram til denne dagen og gledet dere til at denne rapporten endelig skulle komme, sa Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery da hun mottok rapporten fra utvalgsleder Hilde Indreberg.
Hun gjør det klart at målet er inkorporering, men at man skal komme tilbake til hvordan og hvor det skal skje.
– Nå vil vi med rapporten som grunnlag ta arbeidet for å sikre funksjonshemmedes rettigheter ett skritt videre, og så skal vi jobbe for å inkorporere konvensjonen. Målet er at inkorporering vil gjøre konvensjonen enda mer kjent og forhåpentligvis gi enda større gjennomslagskraft. Ikke minst vil konvensjonen gjelde direkte som norsk lov, sa kultur- og likestillingsministeren.
Statsråden ser det ikke som negativt at det ligger en dissens i utvalgets anbefaling.
– Det betyr jo at alle sider av saken den er grundig belyst og ulike synspunkter kommer fram her i utredningen. Og det er sikkert ulike meninger om det at det kom fram ulike synspunkter i dette. Men det er viktig for at vi skal kunne gjøre inkorporering på en god måte, og som sagt derfor så gleder jeg meg til å lese rapporten og følge opp saken videre sammen med resten av regjeringen, sa Jaffery.
Foreslår å endre Passloven
Utvalget har ikke ansett det som nødvendig, og heller ikke riktig i lys av sin sammensetning selv å foreslå lovendringer på områder som omfattes av pågående prosesser. Heller ikke på andre områder har utvalget identifisert behov for å foreta foreslå lovendringer, med to unntak, nemlig passloven, og ID-kortloven.
– Utvalget anser dette som diskriminerende bestemmelser, og at et slikt inngrep i bevegelsesfriheten som nektelse av reisedokument utgjør blir altfor generelt. Vi foreslår å oppheve disse bestemmelsene, sa Indreberg.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede har flere ganger påpekt at passloven, og politiets vedtak om inndragning av pass, er diskriminerende.
– Generelt er det uakseptabelt at det faktisk finnes en lov som åpner for en slik diskriminerende praksis, skrev generalsekretær Hedvig Ekberg i sin leder av Samfunn for Alle før nyttår.
Også kultur- og likestillingsministeren mener noe må gjøres, men påpeker at den lovgivningen ligger innenfor justisministerens virkeområde.
Den delen av lovgivningen tilhører jo justisdepartementet, og jeg må si at min reaksjon på den saken var lik utvalgets reaksjon, og at dette er diskriminerende, svarer Jaffery på spørsmål fra NFU.
Hun setter pris på utvalgets tydelighet, og ønsker en stopp for praksisen.
– Dette burde ikke være mulig i 2024, så jeg er jo veldig glad for at de tydelig at dette er en diskriminerende del lovverket og håper at vi kan sette i gang et arbeid for å forhindre at dette her skjer igjen, sa kultur- og likestillingsministeren.
Det var bredt oppmøte fra organisasjonene under dagens fremleggelse. Fra venstre statssekretær Even Aleksander Hagen, utvalgsmedlem Kjetil Mujezinovic Larsen, statsråd Lubna Jaffery, likestillingsombud Bjørn Erik Thon, NFU-leder Tom Tvedt, NHF-leder Tove Linnea Brandvik, daglig leder i Stiftelsen SOR, Cato Brunvand Ellingsen og styreleder i Stiftelsen SOR, Karl Haakon Sævold.
Du kan lese hele ekspertutvalget sin rapport her.