Emilie koser seg i leiligheten (Foto: Jens Petter Gitlesen)
Emilie flytter nesten fra foreldreheimen
Det er ikke alltid ting skjer etter planen, hvertfall ikke etter foreldres plan, men kanskje etter barnas plan. Vår datter, Emilie, fikk seg leilighet i april. Fortsatt bor hun hjemme.
Smittevernstiltakene rammer
Smittevernstiltakene rammet mennesker med utviklingshemning sterkt. For Emilies del førte det til at tjenestene ble redusert. Emilie fikk god trening i å sitte i sofaen. Interessene ble redusert til tv-titting og mat, helst slik mat som ernæringsekspertene aldri anbefaler. Emilie mente at hun var blitt for voksen til å benytte avlastningstilbudet som hun har hatt i mange år. Det synspunktet deler jeg med henne, men alternativene var få og stort sett begrenset til sofa, mat og tv-titting.
Emilie skulle etter planen flytte inn i selveid leilighet i et bygg som var planlagt ferdigstilt i 2023. Men Sola kommune har alltid vært velvillig og tilbød en ledig leilighet i et lite og koselig kommunalt bofellesskap. Vi takket ja til tilbudet og Emilie var svært fornøyd. Men mye måtte anskaffes før det var klart for innflytting og tiden gikk før kjøleskap, seng, sofa, tv, tørketrommel og Internet var på plass. Emilie deltok aktivt i anskaffelsesperioden og møblementet fikk et sterkt innslag av yndlingsfargen – rosa.
Emilie trives med matlaging og nytt kjøkken (Foto: Jens Petter Gitlesen)
Sømløs overgang uten overgang
For å sikre en mer eller mindre sømløs overgang til livet utenfor foreldreheimen, dro Emilie og søstrene ofte til leiligheten og koste seg i løpet av sommeren. Emilie trivdes med situasjonen og foreslo titt og ofte en tur til leiligheten. Det ble mange slike turer, trolig alt for mange.
Soverom preget av rosa (Foto: Jens Petter Gitlesen)
Da alt var på plass og klart for innflytting, så var det kun Emilie som motsatte seg flytting. Leiligheten hadde fått karakter av en slags «festbule» hvor Emilie og hennes venner og kjente kunne dra innom, spille musikk, danse og se på film timer, før hun dro tilbake til den vante og trygge sofaen i foreldrehjemmet.
Nå er situasjonen slik at når dagsenteret slutter klokken 14.00, så drar Emilie til leiligheten. Handler, lager middag og ser på film. Når det stunder mot kveld og hjemlengselen melder seg, så blir jeg ringt opp og henter min datter. Emilie trives med situasjonen og hun trives med tjenesteyterne som bistår henne.
Emilie synes det er stas å være i leiligheten på dagtid (Foto: Jens Petter Gitlesen)
Det har vært møter med kommunen, planer er avløst av nye planer. Emilie flytter nok før eller senere. Lærdommen vår så langt, er at det er langt enklere å legge planer enn å gjennomføre dem. Dette til tross for at Emilie er sterkt involvert i planleggingen og at alt skjer på Emilies premisser.
Jens Petter Gitlesen
15 september 2021