Fattigloven fra 1863 omfattet fattige løsarbeidere, tiggere, foreldreløse barn, sinnssyke, gamle, syke, vanføre, enker med barn, ugifte kvinner med barn og forlatte koner med barn. Fattigvesenet skulle også gi støtte til pasienter på sykehus og sinnssykeasyl. Hjelpen var i stor grad penger, mat og tak over hodet.
Det er lett å se linjene fra fattiglovene i Sarpsborg kommunes forslag til formannskapssak PS 115/20 «Høringsutkast kommunedelplan for kapasitet og struktur i heldøgnsomsorgen 2021-2033».
Fattige er riktig nok byttet ut med "mennesker med heldøgns omsorg". Men personkretsene er svært sammenfallende og omfatter eldre, mennesker med demenslidelser, rusproblemer, psykiske lidelser, utviklingshemning, omfattende fysiske funksjonshemninger, mindreårige asylsøkere, barn og unge med utviklingshemming, autisme og/eller ADHD, barn med somatiske funksjonsnedsettelser, bostedsløse og personer som ikke kan skaffe seg bolig på grunn av helsemessige eller sosiale problemer eller økonomi.
Vedlegg 1 er selve kommunedelplanen for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen. Språkbruken blir klargjort: «I denne planen brukes begrepet heldøgnstilbud om tilbud om helse og omsorgstjenester gitt utenfor hjemmet, ved institusjoner som sykehjem samt i særskilt tilrettelagte leiligheter i heldøgnsbemannet bofellesskap». Ikke noe i kommunedelplanen viser til folks private hjem eller betydningen av et godt sted å bo.
Innledningsvis listes opp noen føringer for planen, men formålet med omsorgstjenestene, det å sikre personer med bistandsbehov et aktivt og meningsfullt liv, er uteglemt. Barnekonvensjonen, funksjonshemmedekonvensjonen og likestillings- og diskrimineringsloven er verken nevnt eller fulgt. Det samme gjelder målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning og rundskrivet Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre boforhold fra tidligere kommunalminister Erna Solberg. Heller ikke Bolig for velferd - Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, er funnet verdig å inngå i Sarpsborg kommunes plan for bosetting av personer som er avhengig av omsorgstjenester.
Planen holder i stor grad fokus på befolkningsfremskrivning, teknisk beskrivelse av eksisterende bygg og arealer, "antall plasser", antall ansatte, antall årsverk, byggeår, diagnosegruppe og ansattes kompetanse. Forhold som barnets beste, selvbestemmelse og likestilling er ikke omtalt.
Planen er helt sikkert utarbeidet i de beste hensikter. Det er heller ingen grun til å tro at Sarpsborg er en versting på feltet. Utkastet til plan viser først og fremst tankegodset fra fattiglovene lever i beste velgående. Gammel vane er vond å vende. Fortsatt er tankerammen "dem som er under offentlig forsorg".
Jens Petter Gitlesen