Linn er 31 år og bor i Bærum. Hun flyttet ut av foreldrehjemmet da hun var 18 år. Linn er avhengig av tjenester døgnet rundt og tjenester får hun. På dagtid er det en tjenesteyter som bistår henne hele tiden. Linn behersker få ord, uten at det skaper de store problemene. Hun bruker alternative kommunikasjonsformer og kroppsspråk. Både foreldrene, tjenesteyterne og andre som kjenner Linn godt, mener at det er lett å forstå hva Linn liker og hva hun ikke liker, når hun trives og når hun ikke trives. Hun vil som de fleste av oss bestemme mest mulig selv.
Linn har levd et rimelig forutsigbart liv. På dagtid var det dagsenter. På ettermiddagen var det musikk to ganger i uken, svømming en gang i uken, av og til hundekjøring. Ellers var Linn ofte på turer ut om ettermiddagen. I helgene var hun på besøk i foreldreheimen og på tur med foreldrene. Ofte traff hun sin søster og to små nevøer som hun er svært glad i. Men dette var før smittevernstiltakene ble innført.
Hva skjedde under nedstengning av landet, hvordan reagerte Linn på den nye situasjonen?
– Det var et sjokk for oss foreldre. Vi reagerte nok sterkere enn Linn. Vi hadde ikke erfart lignende og var usikre på hva pandemien innebar. Linn hadde hatt en del sykdom og infeksjon opp gjennom årene. Vi fryktet at hun skulle være svært risikoutsatt, forteller Linns mor, Alette Reinholdt.
Ble det innført besøksforbud?
– Nei, men vi ble oppfordret til ikke å gå inn den første tiden. Vi tok heller med oss Linn ut.
Linn er tilpasningsdyktig. Hun vet når det nærmer seg helg og er godt kjent med de faste rutinene. Hun har en person som er sammen med henne hele døgnet. Det ble mange bilturer og enda flere turer ut i frisk luft. Men det var selvsagt svært vanskelig å forklare henne hvorfor alle endringene inntraff og de faste aktivitetene forsvant. Uansett så merket verken foreldrene eller de som jobber med Linn tegn til angst, uro eller andre alvorlig negative tegn på nedstengningen.
Av smittevernhensyn er antallet personer på dagsenteret redusert. Nå er Linn på dagsenteret annenhver uke. Musikken startet opp, men nå er den stengt igjen. En skal forsøke å ha digitale øvinger, men det vil neppe være aktuelt for Linn. Svømmingen er heller ikke startet opp igjen. For Linn og svært mange andre som sitter mye i ro i rullestol, er det viktig med fysisk aktivitet. På det området er Linn blitt rammet av smittevernet.
Kan hende Linn kan ha noen litt ensformige dager, men Linn er flink til å ta det som det kommer. Hun har tjenesteytere som kjenner og forstår henne. Foreldrene mener tiden med smittevern har gått langt bedre enn de forventet.
Hvordan gikk det med foreldrene?
– Vår uro avtok etter hvert. Samfunnet åpnet og tilværelsen ble gradvis normalisert både for Linn og oss. Men problemstillingene består, om enn mer avdempet: Vi vil selvsagt unngå at Linn blir smittet, samtidig som vi ønsker henne et rikt og variert liv. Slike avveininger er krevende. Vi har valgt å la Linn delta på sine ordinære aktiviteter så snart det har blitt mulig. Vi synes det tok lang tid før dagtilbudet åpnet opp igjen, og er redd for at koronaen kan bli en «unnskyldning» for mer permanente reduksjoner.
– Vi har stort sett vært heldige så langt. De som jobber med Linn har vært flinke, forståelsesfulle og tilpasningsdyktige. Dyktige tjenesteytere er en vesentlig grunn til at det har gått såpass bra for Linn i disse unntakstider avslutter Alette Reinholdt.
Jens Petter Gitlesen