Funksjonshemmedes rettigheter, –gjemt, glemt og ignorert
Innad i handikapbevegelsen er det mange som feirer dagen i dag, men utenfor rørsla er det temmelig langt mellom markeringene. Det er kanskje like greit for lite er blitt gjort med saken de siste 30 årene.
I Randaberg vedtok kommunestyret i november å bygge en stor institusjonlignende bolig til innbyggere med utviklingshemning. I Fredrikstad planelgger kommunen å etablere en gigantisk barneavlastning i en tiddligere institusjon. I Melhus planlegger kommunen å legge ned tre bofellesskap, dvs. hjemmene til innbyggere med utviklingshemning. Kommunen vil flytte beboerne til det planlagte Lena Park som opprinnelig skulle huse 21 beboere med store bistandsbehov. I Steinkjer var ikke kommunen klar over at husleieloven også gjelder for mennesker med utviklingshemning. Kommunen vedtok bare at Gaute skulle flyttes fra hjemmet sitt og plasseres på omsorgssenteret sammen med de 64 andre beboerne. Slik kan en fortsette å liste opp diskriminerende praksis i norske kommuner. Praksisen er ikke ny.
Allerede i 2002 fanget forskerne Tøssebro og Lundeby opp tendensene til reinstitusjonalisering. Når hjemmet blir en institusjon, så forsvinner selvbestemmelsen og retten til å leve aktive og meningsfulle liv. Kommunen kan styre den enkelte omtrent som de vil. Selv grunnlovens vakre bestemmelser om frihet og vern mot myndighetsovergrep blir innholdsløse fraser. Vergemålsloven benyttes til kommunens beste og FNs funksjonshemmedekonvensjon er verken kjent eller brukt.
Statskverna maler av og til veldig sakte. I 2007 varslet tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem tiltak for å snu utviklingen. Tiltakene kom og flere tiltak kom etter det. Felles for tiltakene var at de var virkningsløse informasjonstiltak. I 2020 er situasjonen verre enn noen gang. Til våren har regjeringen varslet en stortingsmelding for å sikre utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter. Har vi flaks, så kan en håpe at regjeringen foreslår tiltak som kan gjøre en forskjell. 20 år med planlegging, bør kunne gi noen effektive resultatet.
Med flaks og politisk vilje, har vi kanskje bedre grunn for en bredere feiring av Funksjonshemmedes dag i 2021.
PS! Forsidebildet og tittelen på dette innlegget er hentet fra et tilsvarende innlegg fra 2017. Innlegget fra 2017 er like relevant i dag som den gang.
Jens Petter Gitlesen
3 desember 2020