Helsevesenet er ikke for alle
BT bringer historien om Torstein som har diagnosen alvorlig utviklingshemming. Da han oppsøkte legevakten ble han lagt i håndjern av politiet og plassert i isolat på Sandviken sykehus. Fylkeslegen mener at behandlingen var forsvarlig, men beklagelig.
Det motsatte av helsehjelp
Det hele startet med at Torstein i lengre tid hadde vært urolig. I tillegg til utviklingshemmingen, har Torstein også en bipolar lidelse. Uroen økte og tjenesteyterne mente at Torstein trengte en vurdering av lege. Tjenesteyterne tok Torstein med til legevakten. Legen mente Torstein var på vei inn i en psykose og ville tvangsinnlegge ham. Torstein ville ikke forlate legevakten og politiet ble tilkalt. Utenfor legevakten var det en brannbil. Torstein gikk inn i brannbilen. Da han ikke ville forlate brannbilen, la politiet Torstein i håndjern og kjørte han til Sandviken sykehus. Ikke uventet ble Torstein mer urolig både av behandlingen og av å være på et ukjent sted med ukjente. Han ble en plage for medpasienter. Det ble derfor fattet tvangsvedtak om isolasjon. Verken tjenesteyterne som kjente ham eller foreldrene fikk være med Torstein. Etter samtaler med Torsteins mor, forsto noen leger at Torstein ville ha det langt bedre om han fikk være i sitt eget hjem, i miljøet han var kjent og sammen med kjente.
Beklagelig men ikke ulovlig
Saken ble rapportert til Fylkeslegen som nå har konkludert med at både legevakten og Sandviken sykehus opptrådte forsvarlig. Kan hende en minst må være fylkeslege for ikke å se uforsvarligheten?
Spesialisthelsetjenesteloven sier at formålet med sykehusene er særlig å:
1. |
fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, |
2. |
bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, |
3. |
bidra til et likeverdig tjenestetilbud, |
4. |
bidra til at ressursene utnyttes best mulig, |
5. |
bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og |
6. |
bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. |
Det er vanskelig å se at Sandviken sykehus var spesielt suksessfulle med hensyn til punktene 1, 2, 3 og 5. Når fylkeslegen hevder at Torstein ble forsvarlig behandlet, så bruker hun jussen og paragrafene først og fremst et skjulested for myndigheter som ikke har gjort jobben sin.
Torstein er på ingen måte et spesialtilfelle. Det er rundt 25000 personer med utviklingshemming her i landet. Utviklingehmmede har også krav på gode helsetjenester. Det at mange med utviklingshemming kan ha problemer med å forstå, bør helsevesenet være kjent med, spesielt psykiatrisk avdeling. Det at nye mennesker og nye omgivelser kan skape både angst og usikkerhet, er velkjent for ufaglærte tjenesteytere. Vi bør forvente at kompetansen til fylkeslegen, legevakten og psykiaterne minst er på assistentnivå.
Skadene er skjedd. Helsevesenet har utøvd sin uforsvarlighet som fylkeslegen mener er forsvarlig. Ansvarlige på Sandviken sykehus kan trøste leseren med at forholdene var verre før. Historien forteller først og fremst at forholdene er totalt uakseptable i dag. Mennesker med utviklingshemming er likestilt med andre innbyggere og har krav på en like god helsetjeneste.
Jens Petter Gitlesen
19 januar 2020