KrF

Hva mener Kristelig Folkeparti?

Kristelig Folkeparti forkortes til KrF. Vi sier at partiet tilhører mellompartiene. Dette betyr at partiet er mer opptatt av økonomisk utjevning og av offentlig planlegging og kontroll enn høyresiden i politikken, men mindre opptatt av slike saker enn venstresiden.

KrF sin nettside ser en at partiet vil styrke familiene og fremme menneskeverd. KrF vil være en stemme for de stemmeløse, for dem som havner bakerst i køen fordi andre er sterkere: Barna, de pleietrengende, de undertrykte, det ufødte livet og de fattige.

1. Når uføretrygden er på rundt 18.000 kroner utbetalt i måneden, så er det lite penger igjen når husleien kan være både 10 og 12 tusen i kroner i måneden.

KrF er opptatt av at alle skal kunne leve verdige og gode liv, og ser utfordringen som det snakkes om her. Vi har vært opptatt av å styrke Husbankens ordninger som skal sikre at flere boliger er universelt utformet. Det betyr både å forbedre eksisterende boliger, men også å øke tilgangen på universelt tilrettelagte boliger på utleiemarkedet. Slik vil det være flere aktuelle boliger å leie billigere.

2. Mange ønsker å jobbe, men få har en jobb.

KrF har de siste årene jobbet målrettet og gitt mer penger til varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) slik at også de som trenger tilrettelegging skal kunne jobbe Vi har et mål om å fortsette å etablere flere slike arbeidsplasser. Vi vil også styrke funksjonsassistentordningen og traineeordningen i det offentlige, og sikre at både offentlige arbeidsplasser aktivt må rekruttere mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi vil også utvide muligheten man har til å gi tidsubestemt lønnstilskudd for dem med nedsatt arbeidsevne. Alle disse tiltakene vil gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet.

3. Mange elever må gå på spesielle skoler eller i spesielle avdelinger og er lite med andre elever.

KrF vil at alle elever og barnehagebarn skal få et tilpasset tilbud igjennom hele skoleløpet. Det er avgjørende at alle gis like muligheter til opplæringen og at tilbudene gis i nærområdet. Vi vil at alle grunnskoler skal være universelt utformet og øke støtten til TT-ordningen – spesielt i områder hvor det ikke er alternativ kollektivtransport. På den måten vil alle kunne delta mer i det som skjer både i og utenfor skolen.

4. Nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemning i 2016 viste at mange fikk for lite tjenester og at tjenestene i liten grad var tilpasset den enkelte.

Dette er noe KrF har vært svært opptatt av. Vi sier ofte at man ikke har spesielle behov, man har helt vanlige behov og trenger bare litt hjelp til å få det til. Vår løsning har vært å styrke BPA-ordningen. Den skal, sammen med andre assistanseordninger, sikre selvbestemmelse, aktivitet og deltakelse i dagligliv, utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter. Ordningen skal ta utgangspunkt i brukerens behov og tilpasses deretter.

5. Fritidsaktiviteter kan det være lite av. For dem som trenger hjelp for å komme til aktiviteten eller hjelp for å delta i aktiviteten, kan det være umulig å delta.

En av KrFs viktigste saker er å få innført et “Fritidskort” for barn og unge. Det er en sum penger alle barn skal få, som skal sikre at alle – uansett størrelsen på foreldrenes lommebok – skal kunne delta i fritidsaktiviteter. Dette vil også gjelde de med funksjonsnedsettelse. I tillegg vil vi øke støtten til TT-ordningen slik at den tar høyde for at ikke alle bor i området med god og tilgjengelig kollektivtransport. Å delta i fritidsaktiviteter er ikke forbeholdt barn og unge - også voksne har behov for dette. KrF har sagt at alle som mottar offentlig omsorg skal sikres mulighet til å delta i kulturliv, idrett, trosutøvelse og aktiv samfunnsdeltakelse.

6. Ordningen med verger kan føre til at en mister muligheten til å bestemme selv. Det beste ville vært en ordning hvor en fikk hjelp til å bestemme selv.

Ordningen med verge er en svært inngripende ordningen, men det er likevel slik at noen vil ha behov for nettopp dette. KrF er opptatt av at ingen uten reelt behov for det skal bli satt under vergeordningen, og at vergene skal lytte til behov og ønskene til de som er satt under det.

7. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ikke gjort til norsk lov slik som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Skal CRPD bli tatt inn i norsk lov?

Flere regjeringer har utsatt inkorporeringen av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fordi denne konvensjonen er utformet annerledes enn andre konvensjoner Norge har inkorporert. Rettighetene er likevel innbakt i lovverket, gjennom at konvensjonen er ratifisert. KrF har programfestet å inkorporere konvensjonen i norsk lov. I forbindelse med stortingsbehandling av et representantforslag sist vår, foreslo vi å igangsette nødvendige utredninger av dette. Å starte med en utredning er vanlig praksis i lovprosesser, og ville vært et viktig steg på veien mot inkorporering. KrF ønsker å inkorporere konvensjonen, men mener at vi er nødt til å vite hvilke praktiske konsekvenser dette vil gi, og avdekke ev. utilsiktede konsekvenser vi ikke ser uten den nevnte utredningen.

8. I kommunene bygges det boliger og organiseres tjenester som samlet fremstår som institusjoner stikk i strid med overordnede politiske målsettinger. Dette hindrer mennesker med utviklingshemming å leve livet med utgangspunkt i egne preferanser, interesser og behov.

KrF er opptatt av valgfrihet; at alle skal kunne velge et tilbud som passer for seg. Det gjør at vi mener det må finnes en variasjon av ulike boliger å bo i, både på og utenfor institusjon. Vi er svært skeptiske til institusjonspreget boligmiljø for dem som ikke har behov for dette. Spesielt er vi opptatt av at barn og unge skal kunne bo så hjemlig og normalt som mulig. Derfor har vi blant annet sagt at vi vil gi penger til ordninger der familier kan gå sammen om å bygge felles boliger til sine barn.

--------------------

Jens Petter Gitlesen



25 august 2021

Tips noen om siden