Hva sa statsråden om BankID?
Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) spurte statsråd Linda Hofstad Helleland (H) om hva regjeringen vil gjøre for å sikre at alle kan benytte netthandel og ha tilgang til informasjon på nettet, også de som ikke får BankID. Her gjennomgås statsråden svar.
Spørsmålet fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken var:
Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at alle de som ikke har tilgang på BankID ekskluderes fra informasjon og internettbruk?
Svaret fra distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland var både langt og krevende. På mer folkelig norsk, var svaret at regjeringen er kjent med problemet, jobber med saken og håper å finne en løsning i løpet av ett års tid.
I fulltekst, var svaret slik:
"Regjeringen vil at digitalisering skal gi en enklere hverdag både for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av de viktige målene i regjeringens Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 er derfor at alle som har evne til det, skal kunne kommunisere digitalt med offentlig sektor. I dette ligger at alle må ha mulighet til å skaffe seg sikre eID-er som er enkle å bruke.
Det er igangsatt et kartleggingsarbeid for å få oversikt over status på området, og analysere behov og utfordringer når det gjelder muligheter for ulike grupper i samfunnet for å anskaffe og å kunne bruke eID for innlogging til offentlige tjenester. Dette skal danne grunnlaget for arbeidet med en ny strategi for eID i offentlig sektor. Strategien er planlagt ferdigstilt rundt årsskiftet 2021/2022. Nåværende strategi er fra 2007, og går i hovedsak ut på å benytte markedsløsninger for innlogging via ID-porten for tilgang til offentlige tjenester, i tillegg til den offentlig utstedte eID-en, MinID.
Det finnes retningslinjer for hvor sikre de enkelte eIDer skal være for innlogging til ulike digitale tjenester. Markedsløsningene BankID, Buypass og Commfides er klassifisert med høyest sikkerhet og MinID med nest høyest. Hittil har det vært tilstrekkelig med eID på det nest høyeste nivået, dvs. MinID, for pålogging til de fleste offentlige tjenester - med unntak av bl.a. tjenester i helsesektoren og tjenester fra NAV.
Siden 2007 har det vært en betydelig utvikling både teknologisk, behovsmessig og markedsmessig. Bruken av offentlige digitale tjenester har eksplodert, ikke minst i 2020. Digitaliseringen i de ulike sektorene har også synliggjort nye behov, som for eksempel eID med høyest sikkerhet for de yngste brukergruppene, men også for utlendinger med norsk fødsels- eller d-nummer.
Vi satser derfor på å få på plass en ny strategi så fort som mulig, som sikrer at alle har muligheten til å anskaffe en eID på det nivået de har behov for. Strategiarbeidet vil derfor spesielt fokusere på hvordan dette skal oppnås. En naturlig del av strategiarbeidet vil også være å se på om det fortsatt er hensiktsmessig å basere seg kun på eID-er i markedet når det gjelder eID-er som tilfredsstiller det høyeste sikkerhetsnivået."
Jens Petter Gitlesen