Hvem bør ha ansvaret for en verges ugjerninger?
Hvem bør dekke det økonomiske tapet når en verge svindler vergehaveren? Staten sier opposisjonen. Vanskelig spørsmål, sier regjeringspartiene.
En verge i Trøndelag svindlet til seg 240.000 kroner fra personer vedkommende var verge for. Fylkesmannen registrerte misforholdet og krevde pengene tilbakebetalt. Men vergen døde og boet var så godt som tomt. Så er spørsmålet om hvem som bør belastes med tapet.
Ut i fra lovverket, mener staten at de ikke har plikt til å erstatte beløpet. NFU mener staten bør være ansvarlig så lenge staten utpeker vergen og valget av verge ikke er basert på et gyldig informert samtykke. Omtrent samme syn har også opposisjonen på stortinget.
Stortingsrepresentantene Karin Andersen (SV) og Petter Eide (SV) fremmet følgende forslag til stortingsvedtak:
"Stortinget ber regjeringen raskt etablere en ordning for saker som skyldes handlinger minst tre år tilbake i tid, der staten sikrer at vergehavere som er påført økonomisk tap på grunn av kriminelle eller uaktsomme handlinger fra vergen, holdes skadesløse."
SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttet forslaget i innstillingen fra justiskomiteen. Regjeringspartiene støttet imidlertid ikke forslaget og hevder blant annet:
"Forslaget om å pålegge staten en plikt til å dekke økonomisk tap som er påført personer under vergemål, reiser flere problemstillinger som må utredes, herunder virkeområde og tilbakevirkning."
Selvsagt må slike saker utredes. Stortinget vedtar lover, men heldigvis er det ekspertise som bidrar til lovformuleringene og sikrer at ulike lovbestemmelser er i samsvar med hverandre.
Men uansett tilsier min rettferdighetssans at så lenge staten utpeker og tildeler verge, så er det urimelig at den vergetrengende skal måtte dekke tapet når verge svindler den vergetrengende.
Jens Petter Gitlesen
11 juni 2019