Hvem har ansvar for transport til VTA-tiltak?

Stein-Ove Strand har gjennom en årrekke forsøkt å få til en transportordning for sin sønn som bor i Eidsvoll kommune og jobber på en interkommunal tiltaksbedrift i nabokommunen Ullensaker. Til tross for forsøkene, har det ikke kommet på plass noen transportordning.

"Arbeids- og sosialdepartementet har så langt ikke fått tilbakemelding fra Arbeids- og velferdsdirektoratet eller fra tiltaksarrangørene om at transport til og fra arbeidstedet utgjør et stort problem for deltakelse i VTA. Inntrykket er at de fleste deltakerne har arbeid i nærmiljøet eller at transportbehovet løses lokalt", hevdet arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

NFUs juridiske rådgiver, Ingvild Østerby, synes det er underlig at arbeids- og sosialministeren har fått en slik tilbakemelding fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– I de aller fleste tilfellene, så er det etablert transportordninger for dem som er avhengig av transport til jobben. Men NFU får rundt to til fire saker per år, hvor det ikke er transportløsninger.  Det er underlig at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har fanget opp problemstillingen, sier Ingvild Østerby.

Hvorfor oppstår slike problemer knyttet til transport?

– Her er det åpenbart et stort hull i lovverket. En har tydeligvis glemt at også de som har arbeidsmarkedstiltak må komme seg til tiltaket for å kunne delta. Myndighetene har valgt å satse på varige arbeidsmarkedstiltak for personer med utviklingshemming, ved at de øker antall VTA-plasser fremfor å iverksette tiltak for å øke deltakelsen i ordinært arbeidsliv. For mange er VTA en varig arbeidsplass, og dessuten gjelder arbeidsmiljøloven for deltakere i VTA på lik linje som i ordinært arbeidsliv. Da må en kunne forvente at de har rett til transport til arbeidet på lik linje som arbeidstakere i ordinært arbeidsliv.

Du hevder egentlig at sønnen til Stein-Ove Strand ikke har rett til transport til arbeidsmarkedstiltaket?

– Kommunen må forholde seg til flere forvaltningsrettslige prinsipper, for eksempel likebehandlingsprinsippet. Det handler om at like tilfeller skal behandles likt. Det fremstår som usaklig forskjellsbehandling når noen tilbys transport til jobb og ikke andre i tilsvarende situasjon, avslutter Ingvild Østerby.

Jens Petter Gitlesen