Stortinget vedtok at Norge skulle etterleve FN-konvensjonen om funkjsonshemmedes rettigheter (CRPD) i 2013. Utgangspunktet for CRPD er først og fremst FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) som Norge ratifiserte i 1972. En finner også komponenter fra FN-konvensjonen om sivile- og politiske rettigehet og fra andre FN-konvensjoner.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært en diskriminert gruppe gjennom hele vår histore. Funksjonshemmede var heller ikke nevnt, verken i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter eller de etterfølgende FN-konvensjonene.
CRPD er en tilpasning av eksisterende FNs konvensjoner, tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD gir i liten grad rettigheter, men pålegger først og fremst myndighetene plikter.
Stortinget må gjøre jobben sin
All den tid Stortinget har forpliktet seg til at Norge skal etterleve CRPD, så må representantene og partiene følge opp forpliktelsene. Verken staten eller andre myndighetsorgan er spesielt flinke til å følge opp forpliktelsene i dag.
Fra regjeringshold hører vi at norsk lovverk er i samsvar med CRPD. Noe annet kan regjeringen vanskelig si, da vil de innrømme at Norge ikke etterlever CRPD. Det er heller ikke mulig å finne en norsk lovhjemmel som inneholder enhver rett eller plikt som ligger i CRPD. Men det lovtekniske er ikke hovedproblemer.
Sentralforvaltningen er ikke klar over sine forpliktelse
En vil kunne finne deler av embetsverket som er svært godt kjent med CRPD. Selv om det statlige byråkratiet er de som kjenner best til konvensjonen, så er det nok de færreste forvaltningssektorene og et fåtall innen embetsverket som er kjent med konvensjonen. Selv i store og sentrale departement, kan kunnskapen om konvensjonen være bort i mot fraværende. På politisk nivå er kjennskapen til konvensjonen svakere. Innen fylker og kommuner er kjennskapen også fraværende. Ukjente konvensjoner betyr lite, men politikk og embetsverk er opptatt av å følge lovverket.
KS hevder at kommunene ikke er bundet av konvensjoner
Mennesker med nedsatt funksjonsevne bor også i kommunene. Det er der de trenger tilrettelegging og tjenester. En sak er at kommunene ikke kjenner til CRPD. En langt verre sak er at KS gjentatte ganger har hevdet at kommunene ikke bundet av konvensjoner, kun av lov og forskrift gitt i lov.
Helge Eide, områdedirektør i KS forklarer hvorfor kommunene ikke er forpliktet av konvensjoner (Videoklippet er hentet fra opptak av Likestillings- og diskrimineringsombudets webinar om bosituasjonen til utviklingshemmede)
All den tid KS hevder at kommunene kun er forpliktet av lov og forskrift, så må Stortinget sørge for at CRPD blir til norsk lov. Hvis ikke så oppfylles ikke Norges forpliktelser.
Presumsjonsprinsippet velter statens jobb over på funksjonshemmede
Fra regjeringen vises det ofte til presumsjonsprinsippet, dvs. at domstolene skal tolke norsk lovverk i samsvar med CRPD. Konsekvensen er f.eks. at hvis kommunen ikke følger CRPD når det gjelder tilbudet til min datter som har Downs syndrom, så er det bare for henne å gå rettens vei og få tolket norsk lovverk i samsvar med CRPD.
Politikere som argumenterer slikt, er enten hensynsløse eller innsiktsløse. De færreste makter å stå løpet ut i klagesaker. Det er urimelig av nasjonale politikere å velte byrden med å innfri Stortingets forpliktelser over på den svakeste parten.
Hvis KrF mener noe med likeverdsreformen, så bør det første skrittet være å sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelse får det samme diskrimineringsvernet som kvinner og etniske minoriteter.
Inkorprer CRPD i menneskerettighetsloven nå!
Jens Petter Gitlesen