Isolert, innestengt og ensom
Av Marthe Sørmo, Aurora Haukedal Skaaheim, Malin Knutsen, Cathrine Nordnes, Dina Karlstrøm Bjørnstad og Hanna Wahl Seem, vernepleierstudenter ved NTNU.
Da Covid-19 brøt ut i mars 2020 innførte 133 kommuner besøksforbud i institusjoner og bofellesskap. 2430 personer med utviklingshemming opplevde å få kontakten med pårørende brutt uten forvarsel. Det er oppsiktsvekkende, brudd på menneskerettighetene og skulle aldri skjedd.
Bofellesskap, institusjoner, dagtilbud og arbeidsplasser ble stengt ned nesten helt ut av det blå. På enkelte steder ble til og med familier og pårørende nektet å besøke sine nære og kjære. I media ser vi ulike historier som beskriver hvordan særlig mennesker med utviklingshemming har blitt rammet av sosial isolasjon. For eksempel i en VG-artikkel om Saka som ble nektet å besøke lillesøsteren sin. Det førte til en enorm frustrasjon, både hos Saka og lillesøsteren. I ettertid kom det frem at mange av påbudene og rådene fra helsemyndigheter er blitt mistolket av enkelte kommuner. Ifølge VG innførte 133 kommuner besøksforbud for til sammen hele 2430 mennesker med utviklingshemming. Kun 27 tilfeller innebar tvangsvedtak.
Mange forstår heller ikke hva situasjonen rundt Covid-19 innebærer. NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) skriver om hvilke måter en kan forklare koronavirus til personer med utviklingshemming, som for eksempel ved å se på nyheter sammen, vise smittevernsutstyr og tilpasse seg ut i fra hver enkelt når man forklarer hva det innebærer.
Personer med utviklingshemming har også ofte tilleggsdiagnoser og er som regel mer sårbare enn mange andre i samfunnet. Flere er i risikogruppa grunnet fysiske diagnoser. De er også ofte mer sårbare når det gjelder psykisk helse, og flere har diagnoser som bipolar lidelse, angst, depresjon og ulike psykoselidelser. Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemming) setter spørsmål ved om vi vil se en oppblomstring av psykiske lidelser og depresjon blant personer med utviklingshemming som følge av koronapandemien. Fag- og forskningsleder ved NAKU og PUA (Regional avdeling for psykisk helse og autisme), Trine Lise Bakken sier at det er vanskelig å svare på. Stress, uro og uforutsette forandringer rundt personen kan påvirke reaksjoner og den psykiske helsen til personer med utviklingshemming og autisme. Det er nettopp det vi vil forhindre under denne sosiale isolasjonen vi er inn i. Nå er det viktigere enn noen gang at vi som tjenesteytere er der for brukerne, er kreative og støttende for å forhindre ensomhet og psykiske lidelser.
Vi ser at en utfordring er at personer med en kognitiv funksjonsnedsettelse blir behandlet som en gruppe. Utviklingshemming og kognitiv funksjonshemming i seg selv gjør åpenbart ikke at en ligger i risikogruppa. Likevel kan det virke som kommuner behandler de på den måten, som vi ser i besøksforbudene beskrevet tidligere.
Som følge av den plutselige sosiale isolasjonen har mye blitt endret. Rutiner endres og hverdagen blir annerledes. Mange med utviklingshemming er opptatt av forutsigbarhet og rutiner, noe som byr på utfordringer når et virus herjer rundt. I en artikkel fra Psykologen Innstrand kan vi se ulike måter utviklingshemmede kan reagere på forandring, stress og uforutsigbarhet. Et sted i artikkelen møter vi Stian med moderat utviklingshemming og autisme som fikk utløst en reaksjon etter pandemien brøt ut. Stian er opptatt av forutsigbarhet og trygghet, og da det ble forandringer i personalstaben og rutiner, førte det til at han til slutt gikk til angrep på en assistent, noe som ikke hadde skjedd på mange år. Innstrand skriver videre at stress kan føre til endring i atferd, søvnmønster, matrutiner og fysiske plager. Det kan også føre til tap av allerede opparbeidede ferdigheter.
Ensomhet er også et stort problem. Personer med utviklingshemming skjønner ikke alltid hva som er grunnen til at en forandring skjer. I VG-artikkelen som ble nevnt innledningsvis, sier Saka at hun brått ble nektet å besøke søsteren sin. Saka bekymret seg da over hva søsteren tenkte var grunnen. Kanskje trodde hun at storesøsteren hadde forlatt henne? Eller enda verre, at hun var død?
Når hverdagen endres og rutiner brytes opp vil det være gunstig for oss alle å finne på nye gjøremål og aktiviteter. Blant annet setter NAKU lys på ulike aktiviteter og løsninger man kan finne på for å bistå og aktivisere personer med utviklingshemming. Teknologi er et nyttig hjelpemiddel for å holde kontakten med nære og kjære, blant annet via videokommunikasjon eller SMS. I tillegg er det fint å legge til rette for fysisk aktivitet som overholder avstandsgrensen, som turgåing, musikkstunder, filmkvelder og lignende i mindre grupper. Personer med utviklingshemming trenger utvilsomt et bedre tilbud. Det krever at helsemyndighetene må bevilge midler til dette området. I tillegg fordrer det en real oppvask med besøksforbudet og et helsenorge som aktivt sørger for å ivareta rettighetene til personer med utviklingshemming.
Nok er nok! Nå må myndighetene ta tak.