Kampen om pleiepengene, –kampen om småpengene

NFU er kjent med to grupper som kommer svært dårlig ut med den nye pleiepengeordningen. Den ene gruppen er foreldre til barn med svært alvorlige tilstander som medfører tidlig død. Av og til hender det at slike tilstander stabiliserer seg en periode. Foreldre i en slik alvorlig situasjon får store problemer med pleiepengeordningens tidsbegrensning. Den andre gruppen er foreldre til barn med utviklingshemming som er over 18 år. Behovet for foreldres tilstedeværelse i forbindelse med dødelige- eller svært alvorlige sykdommer, kan i slike tilfeller være like viktige som i tilfeller hvor barnet er under 18 år.

På forsommeren vedtok Stortinget en ny pleiepengeordning, vesentlig rausere enn den tidligere ordningen. Men den nye ordningen tok i liten grad hensyn til dem som hadde størst behov for økonomisk trygghet i en kritisk situasjon. Pleiepengeordningen ble begrenset til fem års varighet. Etter to år med pleiepenger, skulle ordningen reduseres til 66 prosent av inntekten. Pleiepengeordningen skal heller ikke kunne ytes ved pleie av psykisk utviklingshemmede over 18 år som er svært alvorlig syke.

Sosialistis Venstreparti fremmet et forslag om å styrke ordningen. I innstillingen fra flertallet i arbeids- og sosialkomitéen foreslås det å endre folketrygdloven slik at:

1. Den som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, skal ha rett til pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.
2. Pleiepenger ytes med 100 prosents inntektskompensasjon i inntil fem år per barn.
3. Etter 5 år, kan pleiepenger ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.

Merkostnadene med de foreslåtte endringene i pleiepengeordningen er neglisjerbare i statsbudsjettssammenheng. I brev fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, fremkommer følgende anslag:

1. Rett til pleiepenger til foreldre til psykisk utviklingshemmede personer over 18 år vil medføre at om lag 40 barn blir omfattet. Helårseffekten av endringen anslås til 2 mill. kroner.
2. Utvidelse av retten til 100 prosents inntekts kompensasjon anslår departementet til 260 millioner per år.
3. Tall fra NAV tyder på at pleiepenger ut over fem år er aktuelt for omtrent 9 barn.

Takket være Kristelig Folkepartis (KrF) innsats i fremforhandlingen av budsjettavtalen mellom FrP, H, V, og KrF, skal det nå bli 100 prosent pleiepenger i fem år. Alvorlig syke barn med utviklingshemming over 18 år er også sikret gjennom budsjettavtalen. Det en står igjen med, er de 9 foreldrene som, i henhold til tall fra NAV, har behov for pleiepenger ut over fem år. Merkostnaden med å sikre dem med størst behov for pleiepenger, kan vi anta vil koste mellom 5 og 50 millioner per år.

Den nye pleiepengeordningen som trådte i kraft 1. oktober, kan gi så mange som 9 000 flere familier støtte og mer tid til å pleie sine alvorlig syke barn. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen foreslått å mer enn doble de anslåtte utgiftene til pleiepengeordningen, med en økning på 574 mill. kroner. I dette perspektivet blir det underlig om en ikke kan ta seg råd til å sikre den økonomiske situasjonen til de få foreldrene som har størst behov for ordningen.  

I et statsbudsjett på 1 325,2 milliarder kroner, burde det være mulig å finne plass til 0,05 milliarder for å sikre økonomisk trygghet til dem med foreldreansvar for dødssyke barn over flere år.

Kristelig Folkeparti (KrF) er ikke representert i arbeids- og sosialkomiteen. Partiet har allerede nedlagt en prisverdig innsats for å bedre pleiepengeordningen gjennom budsjettavtalen. KrF var på linje med SV, Ap og Sp i vår. Hvis partiet ikke har endret mening siden den gang, er det flertall på Stortinget for å sikre en god pleiepengeordning for alle.

Jens Petter Gitlesen