Faste vergers tarifforhandlinger

Foreningen for faste verger mener at de får for lite betalt og at de har en for svak posisjon. Foreningen tar saken opp gjennom et representantforslag i Stortinget. Vanligvis er tarifforhandlingene mellom partene. Motparten i denne saken er de som betaler faste verger og som i stor grad blir overstyrt av faste verger.

En person med utviklingshemning som har fast verge både på det økonomiske og private området, må i dag betale 10.000 kroner per år for vergeoppdraget. Hvis den faste vergen gjør mer enn et minimum, så løper takstameteret. 10.000 kroner er mye penger for en som har rundt 19.000 kroner utbetalt per måned med trygdeytelsen Ung ufør.

Men problemet er langt mer enn privatøkonomi. Mange som har faste verger er ikke i stand til å protestere mot oppnevningen. Er en istand til å protestere eller får hjelp til å protestere, så skal det mye til at en klage når frem. Har en ikke sterke nærpersoner rundt seg, så må en ha hjelp fra den faste vergen i kampen mot den faste vergen.

Vergemålsordningen er både utdatert og inkonsistent. Det er svært vanlig at vergen styrer over mennesker med full rettslig hendleevne som om de skulle vært umyndiggjort. Vergen er den mektige og vergehaver kan være fullstendig avmektig. Ett medlem ønsket bistand for å bli kvitt vergen og restriksjonene som vergen fikk innført. Det medførte at vergen meldte vedkommende ut av NFU.

Det økonomiske området lar seg sjelden skille fra private

Vergeoppdragene skiller mellom økonomiske og personlig oppdrag. Mange vergeoppdrag gjelder begge områdene. Skal verge kunne gjøre en god jobb, så kreves det at verge kjenner vergehaver godt. Kun på den måten kan verge bistå til beslutninger i vergehavers interesse. Faste verger har ikke den kjennskapen og heller ikke forutsetninger for å gjøre en god jobb. Det finnes unntak. Hvis vergemålet er begrenset til f.eks. å føre regnskap, så trenger en ikke å kjenne vergehaver spesielt godt for å skape orden i bilagene. Men stort sett er forholdet mellom det økonomiske og personlige feltet sammenvevd. Svært mange personlige valg har en økonomisk konsekvens. Det gjelder f.eks. valg av leilighet, besøk av venner og kjente eller medlemskap i organisasjoner. Det å bedrive idrett, tilhører opplagt det personlig området, men det å kjøpe treningstøy, medlemsavgift til idrettslaget, deltakeravgift og reiser til trening og konkurranser, har en økonomisk side. En skal være varsom med oppnevninger av verger som ikke kjenner vergehaver også på det økonomiske området.

En gjennomgang av vergemålsordningen vil være positivt

Dagens vergemålsordning har det samme paternalistiske trekket som da vergemålsordningen ble innført i 1604 for å styre over enkene. Vi må over til et system hvor den vergetrengende får hjelp til å realisere sine interesser. Skal en komme dit, er det en forutsetning at den som skal hjelpe, er godt innforstått med den vergetrengendes vilje og preferanser, en forutsetning som faste verger ikke innfrir.

Representantforslaget om vergemålsordningen som Stortingets justiskomite skal behandle, dreier seg om hvor mye mennesker med utviklingshemning skal måtte betale for en "hjelp" som det ofte ikke er tjent med. Representantforslaget fremstår som forsøk på tarifforhandlinger hvor en hopper bukk over motparten.

Jens Petter Gitlesen