Kritisk til å legge personer med store bistandsbehov på anbud

Spørsmål fra Sara Bell (SV) til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol:

Hva vil statsråden gjøre for å få slutt på den uverdige praksisen hvor omsorgstjenestene overfor enkeltpersoner med store bistandsbehov legges ut på anbud til private omsorgsfirma?

Begrunnelse

Mange med store bistandsbehov er avhengig av stabilitet og forutsigbarhet. Tidsbegrensede anbudsoppdrag representerer det motsatte. En vet aldri hvem som vinner neste anbudsrunde, hvilke tjenesteytere som kommer. En kan til og med risikere å måtte flytte fordi en ny omsorgsbedrift har fått anbudet. Ordningen synes å være i strid med helse- og omsorgstjenestelovens målsetning om å «fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer».

Kostnadene i omsorgstjenesten er først og fremst knyttet til lønn og pensjonsforhold. Kostnadene kan bli lave ved å benytte arbeidere uten formell kompetanse, uorganiserte arbeidstakere, underbemanning, dårlige pensjonsordninger og ved å bryte arbeidstidsbestemmelsene.

Det er lite kontroll og tilsyn med feltet. Arbeidstilsynet er sjelden på feltet. På Helsetilsynets nettsider, vil en samlet sett overfor tjenestene til mennesker med utviklingshemning, se at det er 20 til 30 tilsynsrapporter per år. Tilsynsfrekvensen er såpass lav at den kan betraktes som ikke eksisterende.
Det er etisk betenkelig når anbudsordningene anvendes overfor de innbyggerne som i størst grad er avhengig av velferdsstaten og som i minst grad er i stand til å fremme sine interesser. Anbud på omsorgstjenester skaper vilkår som er i strid med målet om et seriøst og organisert arbeidsliv.

Se spørsmål og begrunnelse på Stortingets nettsider

Jens Petter Gitlesen