FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. I Norge har Stortinget gitt denne oppgaven til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM er et uavhengig, offentlig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget. NIMs oppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
NIM har sendt brev til myndighetene hvor de påpeker myndighetenes forpliktelser. I det 11 siders lange brevet som også gjennomgår en rekke ulike gruppers situasjon, kommer NIM også med klare anbefalinger.
Hensikten helliger ikke middelet
I spesielle tider trengs spesielle tiltak. Tiltakene som myndighetene iverksetter, er i stor grad restriksoner som berører menneskerettslige forpliktelser og grunnlovfestede rettigheter. Ulike konvensjonsforpliktelser kan stå i konflikt med hverandre. Generelt er det slik at tiltak som innføres for å begrense smitte, må
- Inngrepet må ha hjemmel i lov
- Inngrepet må ha et legitimt formål
- Inngrepet må være nødvendig for formålet og det må være forholdsmessig.
I sum sier disse tre prinsippene at når begrensninger innføres, så skal en alltid velge det minst inngripende tiltaket som tjener målsetningen.
Personer med funksjonsnedsettelser og eldre
I brevet kan en blant annet lese:
"Besøks- og utgangsforbud for enkelte kategorier mennesker begrenses i utgangspunktet av flere sentrale menneskerettighetsbestemmelser, særlig EMK artikkel 8 om retten til privat og familieliv.1 Slike inngrep kan kun tillates hvis de har hjemmel i lov, og dessuten er nødvendige og forholdsmessige. De kan også foreligger positive forpliktelser til å sikre mulighet til en viss sosial kontakt. Etter FNs konvensjon om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelser forbudt. Staten kan etter omstendighetene ha en plikt til å iverksette særskilte beskyttelsestiltak ovenfor sårbare grupper."
NIM viser til Helsedirektoratets veileder hvor det presiseres at adgangskontroll og besøksrestriksjoner må baseres på frivillighet og i dialog med dem det gjelder.
NIM er kritisk til «Veileder til kommuner og fylkesmenn om ulike tiltak og rettsgrunnlag i helse- og omsorgssektoren» fra Helsedirektoratet:
- "NIM mener at denne veilederen ikke tilstrekkelig klargjør forholdet til smittevernloven og rettssikkerhetsgarantiene der. Den viser heller ikke til de menneskerettslige vurderingene som må gjøres ved inngrep i personers frihet og integritet."
- "... veilederen viser til nødrett som mulig rettslig grunnlag uten å angi nærmere mer presist og beskrive de strenge rammene for bruken av dette der hvor lovhjemmel mangler. Vi stiller spørsmål ved om det er i tråd med nødrettsinstituttet at man planlegger for bruk av dette nærmest på rutinemessig grunnlag, særlig i en situasjon hvor regjeringen har vide fullmakter til å regulere dette gjennom forskrift."
- "NIM stiller også spørsmål ved hvorvidt den ovennevnte veilederen fra Helsedirektoratet er tilstrekkelig klargjørende og pedagogisk i forhold til hvilke restriksjoner kommunene lovlig kan treffe."
- "NIM stiller også spørsmål ved hvorvidt henvisningen til helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a i veilederen gir inntrykk av at korona-pandemien åpner for at det kan iverksettes generelle tvangstiltak som besøksforbud og utgangsforbud overfor mennesker med utviklingshemming i deres private hjem. Det bør fremgå av veilederen at tiltak etter denne bestemmelsen skal undergis individuelle og konkrete vurderinger i hver enkelt sak."
NIMs anbefalinger når det gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre
"NIM anbefaler derfor at Helsedirektoratet klargjør overfor kommuner og fylkesmenn at de må foreta menneskerettslige vurderinger av lovmessighet, nødvendighet og forholdsmessighet når de innfører tiltak som begrenser menneskers personlige frihet og integritet, for å sikre god menneskerettslig ivaretakelse.
Det er tydeligvis også et udekket informasjonsbehov både for pårørende og berørte med tanke på forholdet mellom anbefalinger, pålegg og forbud. NIM har forståelse for at det er svært krevende å kommunisere godt rundt slike spørsmål, men vil likevel understreke betydningen av at sårbare grupper vies særskilt oppmerksomhet i den situasjonen vi står i, også fordi de i mange tilfeller rammes hardt av slike restriksjoner."
Jens Petter Gitlesen