Mennesker med funksjonsnedsettelser er blitt og blir diskriminert og distansert fra fellesskapet både gjennom ord og handling. Når mennesker med funksjonsnedsettelser omtales, så er det ofte som rullestolbrukere, utviklingshemmede eller andre benevninger som utelukkende fokuserer på funksjonsnedsettelsen. Personer med nedsatt funksjonsevne blir funksjonsnedsettelsen og ikke noe mer. Vi tenker i ord og media både lærer bort og legitimerer ordbruk. Det er tragisk at selv statskanalen NRK skal bidra til å bygge barrierer til hinder for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.
Rovdyr og autist
Når deg gjelder Hanne, så fortalte overskriften at hun var et rovdyr som ble menneske igjen. Saken var at Hanne hadde elendige tjenester og mye utageringsproblematikk. Utageringsproblematikken avtok når tjenestene ble bedre. En overskrift som "Bedre tjenester øker trivselen", ville vært mer dekkende, men trolig bidratt til lavere skåre på NRKs klikk-statistikk. Selv om NRK hevder at Hanne ble menneske igjen, kan journalisten fortelle at Hanne kan måtte legges på gulvet og holdes i mageleie i inntil to timer. Det å bli holdt nede på gulvet i to timer, er selvsagt bedre enn å blir holdt nede på gulvet i fire timer.
Oppfølgeren på NRKs nettsider har overskriften Autisten Hanne kan få politisk hjelp. NRK har ikke et slikt språk når andre diskrimineringsgrunnlag omtales. De verken snakker eller skriver om homoen eller negeren fordi det regnes som stigmatiserende. Diskrimineringsgrunnlaget er kun et aspekt ved personen og ikke personen.
NRK har et spesielt ansvar
Norge har forpliktet seg til å etterleve FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I utgangspunktet hviler den forpliktelsen på myndigheten og spesielt staten, dvs. NRKs eier. Den statseide rikskanalen har et særskilt ansvar for å opptre i samsvar med konvensjonen. NRK har opprettet et brukerråd, men rådene har tydeligvis ikke nådd frem til journalistene.
Siktemålet med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet å "fremme respekten for deres iboende verdighet". Skal en oppfylle den forpliktelsen, så gir det språklige konsekvenser også for journalister.
Konvensjonens artikkel 8, pkt. c, pålegger staten "å oppmuntre alle medier til å fremstille mennesker med nedsatt funksjonsevne på en måte som er i tråd med denne konvensjons formål".
NRKs omtale i saken om Hanne, passer godt i beskrivelsen av mediasituasjonen i sivilsamfunnets Alternativ rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne:
32. Art 8(2) c: Medias fremstilling av funksjonshemmede er ofte basert på stereotypier og fordomsfullt språk. I en rapport om mediedekning fant forskerne en markant nedgang i oppslag om funksjonshemmede. Studien viste også at verken journalistutdanningen eller redaksjonene erkjente utfordringer knyttet til fremstilling av funksjonshemmede. Redaksjonene stilte seg skeptiske til å rekruttere funksjonshemmede journalister, og viste blant annet til at krav til tempo gjorde journalistyrket lite egnet for funksjonshemmede. Medierapporten konkluderte med at de fleste læresteder for journalister ikke ville inkludere funksjonshemmede i undervisningen. CRPD er ikke pensum i journalistikkutdanningen.
Journalister som omtaler feltet, bør kjenne til grunntanken i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Etikk er et begrep som ikke finnes i flertall, det ville vært diskriminerende. De samme normene, de samme reglene som gjelder folk flest, skal også gjelde mennesker med nedsatt funksjonsevne, med mindre det er snakk om positiv forskjellsbehandling.
Det er positivt at mennesker med funksjonsnedsettelser får omtale i media og at NRK setter fokus på mangelfulle tjenester. Det blir bedre om dette gjøres uten bruk av stereotypier og fordomsfullt språk.
Jens Petter Gitlesen