Rett til arbeid
Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene til livets opphold ved et arbeid som man selv fritt velger eller påtar seg i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kap. 634, post 77 – Varig tilrettelagt arbeid
Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at det nå bevilges mer penger til VTA, men mener at det må ytterligere styrking til for at man skal nærme seg målet om et arbeidsliv med plass til alle.
Organisasjonene Norsk Forbund for Utviklingshemmede, ASVL, Arbeid & Inkludering i NHO, Samfunnsbedriftene, Virke, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forbundet for Ledelse & Teknikk og Fellesforbundet representerer et nettverk som deler kunnskap og ressurser knyttet til arbeidsinkludering. Vi står sammen om et krav om 1000 nye VTA-plasser årlig i en forpliktende plan frem til behovet er dekket.
Arbeids- og velferdsetaten har anslått at behovet er et sted mellom 900 og 1900 plasser årlig. En økning på 500 plasser dekker derfor ikke det laveste anslåtte behovet for vekst.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om styrking i statsbudsjettets kapittel 634, post 77 for å tilfredsstille behovet på 1000 nye VTA-plasser i 2024, og samtidig i merknad «Stortinget ber regjeringen følge opp vedtaket i sin opptrappingsplan, ved å oppjustere årlig økning til 1000 plasser frem til behovet er dekket.»
Kap. 634, post 79 - Funksjonsassistanse
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener ordningen må styrkes. Vi ser at det er en treffsikker ordning for mange mennesker med funksjonsnedsettelse.
Dessverre er det ikke en ordning som er tilgjengelig for mennesker med utviklingshemning. Vi opplever det som ekskluderende praksis at ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet er forbeholdt de med en fysisk funksjonsnedsettelse.
Også mennesker med utviklingshemning hadde hatt bedre forutsetning for å lykkes i ordinært arbeidsliv ved hjelp av ordningen med funksjonsassistanse. Det er fra vårt synspunkt diskriminerende at det ikke er åpnet for dette i gjeldende lovverk.
Vi mener samtidig at det bør vurderes å lovfeste ordningen i folketrygdloven og finansiere den gjennom en overslagsbevilgning. Funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen, må sikres dette – og ikke være avhengig av årlig rammefinansiering.
Vi anmoder komiteen om å avgi følgende merknader;
« Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med regelverket for funksjonsassistanse til å også gjelde mennesker med en kognitiv funksjonsnedsettelse»
«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med å utrede en hjemling av funksjonsassistanseordningen i folketrygdloven, med finansiering gjennom overslagsbevilgning, for å sikre at funksjonshemmede med behov for hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen sikres dette.»
Behov for generell styrking av individuell oppfølging innenfor de ulike tiltakene
Norsk Forbund for Utviklingshemmede vil også peke på viktigheten av en generell styrking av den individuelle oppfølgingen av personer innenfor de ulike tiltakene, for eksempel varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO).
Regjeringen skriver at den er i gang med å utrede nye regler for oppfølging i VTO, og at forslag til nye regler blir sendt på høring i starten av 2024.
Vi er glade for at regjeringen har tatt inn over seg behovet for en oppfølging, slik at nye karriereveier blir mulige for ansatte med tilrettelagt arbeid. Men etter vårt syn går dette for langsomt. Vi skulle gjerne sett at oppfølging ble en realitet allerede fra neste år.
Retten til bolig
Kap. 761, post 63 – Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
Regjeringen foreslår 300 millioner kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen for innvilgelse av tilskudd i 2024 er 3 000 mill. kroner.
Innenfor denne posten finner man også tilskudd til boliger for mennesker med utviklingshemning.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at regjeringen igjen har funnet penger til at man kan søke investeringstilskudd. Fjorårets bortfall skapte uheldig stans i flere planer om utbygging av boliger for mennesker med utviklingshemning. Usikkerheten om finansiering har mange uheldige konsekvenser. Selv om vi er fornøyde med at man nå igjen avsetter penger til å kunne gi tilsagn, skulle vi ønsket at det ble satt av penger til en ordning som gir den enkelte mulighet for å selv bestemme hvor og med hvem man ønsker å bo, slik det tidligere boligtilskuddet ga mulighet for. Vi frykter at avsatt sum ikke er nok til å redusere boligkøen for mennesker med utviklingshemning.
Mange personer med utviklingshemming venter lenge på tildeling av bolig, noe som fører til at de bor i foreldrehjemmet lenger enn de ønsker. Mange opplever ikke å få valgmuligheter når det gjelder hvor og hvordan deres egen bolig skal være. Problematikken er godt belyst i NOU 2016:17 – På lik linje og NOU 2023:13 – På høy tid.
Norge har gjennom ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne forpliktet seg til at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform, i tråd med artikkel 19 og retten til selvstendig liv.
Det er ofte vanskelig for funksjonshindrede å få tilgang til egen kommunal utleiebolig. Her er det kommunale forskjeller, men det er ofte lange ventelister, slik at det kan gå mange år før man får tilbud om bolig. Når man får tilbud om bolig, kan disse være i svært dårlig stand, uten at kommunen har en plan for å pusse opp eller vedlikeholde boligene. Det er heller ikke sikkert at boligen som blir ledig når det er din tur i den kommunale boligkøen, er egnet for deg med tanke på tilgjengelighet, bomiljø, geografisk beliggenhet, osv. Dermed ser ofte familier seg nødt til å ha sine voksne barn boende hjemme, fordi det kommunale tilbudet oppleves som svært mangelfullt. Dette er i strid med CRPD, som understreker individets rett til å velge bosted.
Stadig flere kommuner satser på store samlokaliseringer av boliger som øremerkes funksjonshemmede. Veien til tidligere tiders institusjoner for funksjonshemmede er stadig kortere, og i flere kommuner er institusjonaliseringen av funksjonshemmede så å si komplett.
Fra ansvarsreformen i 1991 og frem til i dag har antall beboere per bofellesskap økt fra 3,8 til 9,1.
CRPD-komiteen (FN-komiteen som overvåker at Norge og andre land oppfyller funksjonshemmedes menneskerettigheter) er bekymret for at Norge mangler en handlingsplan for nedbygging av institusjoner for funksjonshemmede, med klare tidsfrister og budsjett, samt for Norges utilstrekkelige innsats for å bevilge ressurser til å utvikle støttetjenester, spesielt til brukerstyrt personlig assistanse. Komiteen anbefaler Norge å lage en slik plan, samt at ressursene flyttes fra institusjoner til samfunnsbaserte tjenester og øke tilgjengeligheten til personlig assistanse.
Skal vi sikre likestilling og et selvstendig liv, må vi også bidra til god kvalitet på nødvendige tjenester. Det handler ikke bare om helsefaglig kvalitet. Det handler også om livskvalitet og selvbestemmelse. Funksjonshemmedes selvbestemmelse og selvstendighet reduseres når man tvinges inn i store og institusjonslignende enheter/bofellesskap. Personer som får gode assistanseordninger i form av Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i et selvvalgt hjem, trives bedre. Dette bidrar ofte til redusert bruk av tvang og makt. Det er også verdt å merke seg at assistanse gjennom BPA-ordningen ikke krever helsefaglig kompetanse med mindre helsetjenester er inkludert i ordningen. I mange av disse ordningene vil man derfor ikke legge beslag på utdannet helsepersonell.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at staten, sammen med norske kommuner, innen 2030, må sikre funksjonshemmede reell rett til å velge hvor man vil bo, og med hvem man vil bo.
På bakgrunn av dette ber vi komiteen avgi følgende merknad:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en tydeliggjøring i regelverket om at kommuner som velger å bygge samlokaliserte enheter med mer enn 6 enheter, ikke vil få innvilget lån eller tilskudd via Husbanken.»
Situasjonen for voksne mennesker med utviklingshemming, er at rundt 86 % leier bolig av kommunen gjennom hele voksenlivet. Vi vet at dette ikke handler om et spesielt sterkt ønske om å forholde seg til kommunen som utleier hele livet, men at det ikke finnes reelle alternativer.
Mennesker med utviklingshemming har en lav inntekt gjennom hele livet og et boligkjøp blir av denne grunn for de fleste umulig.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at staten, sammen med norske kommuner, innen 2030, må sikre funksjonshemmede reell rett til å velge hvor man vil bo, og med hvem man vil bo.
Av det som finnes av virkemidler for å muliggjøre retten til bolig for mennesker med utviklingshemming, har vi blant annet investeringstilskuddet. Problemet for oss er at mennesker med utviklingshemmings boligsituasjon her plasseres sammen med sykehjemsplasser. At tilskudd til bolig for mennesker med utviklingshemming blandes inn i et helsetiltak mener vi er både feil og uheldig. Etter vårt syn burde tilskudd til bolig for mennesker med utviklingshemming – som tilskudd til bolig for alle andre – vært plassert hos kommunal- og distriktsdepartementet.
Videre vil vi understreke for komiteen at ordningene med startlån og tilskudd ikke fungerer i tilstrekkelig grad for mennesker med utviklingshemming. Til tross for at det er presisert at personer med utviklingshemming skal være en prioritert gruppe for startlån, er likevel situasjonen at mange kommuner bare prioriterer barnefamilier.
Kommunene viser ofte til at mennesker med utviklingshemming ikke har økonomi til å betjene et startlån. Dette fordi de ofte trenger eksempelvis et ekstra bad til assistenter, av den grunn har behov for en større bolig og videre behov for et høyere lån. For å få et høyere lån stilles det høyere krav til egenkapital, og her møter mennesker med utviklingshemming det problemet at kommunene ikke innvilger tilskudd.
Vi ber komiteen om å gå inn for en regelverksendring, slik at det gis øremerkede tilskudd til kommunene som skal gå til etablering i form av tilskudd til egenkapital.
Avslutningsvis vil vi bemerke at bostøtten må oppgraderes vesentlig for å kunne fungere som et boligsosialt virkemiddel. Situasjonen i dag er at mennesker med utviklingshemming i det hele tatt ikke får bostøtte. Dette fordi ung uføreytelse er for høy inntekt til å falle innenfor ordningen.
Retten til utdanning
Kap. 225, post 61 - Rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring
Norsk Forbund for Utviklingshemmede ser behovet for investeringer i læringsarenaer, og støtter en gjeninnføring av rentekompensasjonsordning for investeringer, men ser med bekymring på avgrensingen av tiltak kompensasjonsordningen er ment for.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen forpliktet seg til en oppfølging av «Veikart universelt utformet nærskole 2030». Om vi skal nå målsetningen om universell utforming av skolebygg innen 2030 så haster det å iverksette tiltak.
At regjeringen nå gjeninnfører en rentekompensasjonsordning, men utelater tiltak for å sikre universell utforming er for oss uforståelig.
Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at elever med funksjonshemning ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige.
Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn.
Kunnskapsministeren har i svar til stortinget sagt at det mangler en nasjonal oversikt over hvor stor andel av skolene som er universelt utformet, og at eksisterende kartlegginger spriker. Kunnskapsdepartementet skal vurdere hvordan regjeringen bør følge opp punktet om Veikartet for universelt utformet nærskole.
For oss virker det åpenbart at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» også bør sees i sammenheng med en etablering av ny rentekompensasjonsordning, om det ikke opprettes en egen tilskuddspost særskilt for universell utforming.
Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Vi har ikke tid til å vente på nye utredninger i arbeidet med universell utforming.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener Stortinget må starte gjennomføringen av «Veikart universelt utformet grunnskole 2023», og sette av 400 millioner i øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen.
Sekundært ønsker vi at stortinget vedtar en styrking av Kap. 225, post 61, og også inkluderer universell utforming som grunnlag for rentekompensasjon i den nye ordningen.
Høyere utdanning for mennesker med utviklingshemning
I FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slås det fast i artikkel 24, femte ledd: «Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»
For å kunne søke høyere utdanning i Norge skal søkere, som en hovedregel, ha eksamen fra videregående skole. Det finnes et unntak i loven, den som har realkompetanse kan i noen tilfeller tas opp på universitets- eller høyskolestudier.
Mennesker med utviklingshemning er som hovedregel fritatt i mange fag i videregående opplæring. Hindringene som møter personer med utviklingshemming, begynner allerede i barnehage og grunnskole. Disse barna og elevene møtes med få forventninger til hvilke muligheter de kan ha i livet.
VID vitenskapelige høgskole har startet opp høyskoleutdanning i menneskerettigheter for studenter med utviklingshemning. Utdanningen er et pilotprosjekt utviklet i samarbeid med Oslo kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede, og er finansiert av Stiftelsen Dam.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener Norge må følge opp sine forpliktelser i tråd med FN-konvensjonen, og sikre at også mennesker med utviklingshemning har tilgang på høyere utdanning. Det vil være naturlig at tilbudet til VID finansieres gjennom de statlige overføringene til høyere utdanning når pilotprosjektet er over.
Kap. 230, post 01 og 21 - Statleg spesialpedagogisk teneste
Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at overføringene til Statped ikke lenger reduseres, slik de har blitt i de senere årene. Det er viktig at Statped får gode nok rammer til at norsk skole kan utvikle seg i en mer inkluderende retning.
Vi mener riktignok at det mangler et innsatsområde innenfor den spesialpedagogiske tjenesten.
Elever med blindhet og sterkt svaksynthet, har en rett til tilleggstimer til opplæring i kompenserende ferdigheter som punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler. Tilleggstimene har blitt gitt med bakgrunn i at opplæringsbehovet er avgrenset til spesialiserte fagområde som et fåtall av elevene har behov for.
Det er flere likhetstrekk mellom elevgruppene som har behov for opplæring i punktskrift og for elever med behov for ASK. Begge grupper har behov for opplæring i spesialiserte kommunikasjonsformer og ofte involverer kommunikasjonen bruk av kommunikasjonsmiddel. ASK er først og fremst avgjørende for at elevene skal kunne kommunisere og for å utvikle seg, både sosialt og faglig. Elevene må lære språk for å forstå og uttrykke seg, men også for å kunne lære. En skole som har kompetanse og kunnskap om hvordan skape et alternativt språkmiljø, der elevene med behov for ASK kan lære, delta og utnytte sitt læringspotensial, er vesentlig.
Det å bli forstått, kunne uttrykke seg og ta egne valg er helt grunnleggende for hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvordan livet blir. Det er også en menneskerett, slik FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast. Mestring og bruk av språk har betydning for forhold til andre mennesker, sosial status og mulighetene for å delta i samfunnet. Språk gir grunnlag for å tilegne seg kunnskap og er med på å bestemme individets identitet, utvikling og autonomi. At elever som har behov for ASK får opplæring i dette vil derfor ha stor betydning for elevens mulighet for å mestre eget liv.
Tilleggstimer også for elever som bruker ASK vil gi elevene mulighet til å få opplæring ut over den ordinære fag- og timefordelingen, slik at elevene kan delta på lik linje som sine medelever i den ordinære opplæringen. Elever som bruker ASK, har behov for opplæring i egnet kommunikasjonsform og kommunikasjonsmiddel. Uavhengig av hvilke kommunikasjonsformer eller -middel de benytter, har de behov for opplæring i hvordan bruke dem. Bare slik kan de benytte de i samtaler med andre, eller i opplæringssituasjoner.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede ber derfor komiteen avgi merknad;
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at elever med behov for alternativ supplerende kommunikasjon får sin undervisning i ASK som tilleggstimer, slik at elevene kan delta på lik linje som sine medelever i den ordinære opplæringen.»
Justis
Kap. 470, post 72 – Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak
Tilskuddet skal degge rettshjelptilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede tilbyr gratis juridisk rådgivning, og er en av organisasjonene som mottar midler gjennom ordningen.
Vi ser at den kompetansen vi har innenfor de rettsområdene vi har prioritert, er viktig. Vi opplever ofte at advokater ikke har nødvendig kompetanse innenfor de rettsområdene vi jobber mye med, og vi blir jevnlig kontaktet av advokater som ønsker veiledning på disse rettsområdene. Det er derfor viktig at den kompetansen som finnes i de særskilte rettshjelptiltakene anerkjennes og beskyttes, til det beste for rettshjelpmottakerne.
Cirka 40 prosent av henvendelsene vi mottar handler om spørsmål innenfor helse- og omsorgsrettigheter. Noen har et enkelt problem, som kan løses i dialog med for eksempel pasient- og brukerombudet. Andre opplever at de ikke får innvilget nok tjenester til å kunne bevege seg utenfor hjemmet, eller til å delta i politikk, kultur- og/eller sosiale aktiviteter, selv om dette er tjenester de har rett til. Mange personer med utviklingshemming opplever også at de må samkjøre livet sitt med naboen, eller at det er innetid klokken 19. Dette er klare lovbrudd, men som i praksis ofte viser seg krevende å endre uten juridisk bistand. Dette gjelder grunnleggende menneskerettigheter som alle andre tar som en selvfølge.
For budsjettåret 2023 har tilgjengelige midler i ordningen vært på 70,744 millioner kroner. Regjeringen foreslår i sitt budsjett for 2024 en nedgang til 67,3 millioner kroner. Belastningen av reduksjonen på 3,4 millioner kommer i tillegg til forventet prisvekst og legger et ytterligere press på en allerede moderat tilskuddspost.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener en nedgang i tilskuddene vil ha en negativ effekt. Vi opplever at det fortsatt er behov for styrking av de spesielle rettshjelptiltakene for å sørge for at de som opplever terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand som høy også sikres juridisk rådgivning.
På bakgrunn av dette anmoder vi komiteen om å vedta en styrking av Kap. 470, post 72 – Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak til 74,28 mill kr, for å unngå en realnedgang i tilbudet ut til særlig utsatte grupper.
Kap. 469 – Vergemålsordningen/Kap. 473, post 21 – Statens Sivilrettsforvaltning
Norge har ratifisert FN-konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og et ekspertutvalg utarbeider nå en anbefaling om hvor og hvordan konvensjonen skal inkorporeres i norsk lovverk.
Uavhengig av ekspertutvalgets konklusjoner, er det åpenbart for oss at vergemålsloven er i strid med CRPD.
Dagens vergemålsordning har også blitt kritisert av FNs funksjonshemmedeskomite, FNs spesialrådgiver på funksjonshemmedefeltet, Riksrevisjonen, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede vil igjen uttrykke sin utålmodighet i arbeidet med å utvikle en beslutningsstøtteordning, og avvikle dagens vergemålslov.
Beslutningsstøtte bør utredes og det bør iverksettes forsøksprosjekter med ordningen. Beslutningsstøtte og selvbestemmelse er problemstillinger som går langt ut over vergemålsordningen og som kan gjelde de fleste av dagliglivets valg.
Vi vil samtidig fremheve at en beslutningsstøtteordning, som fokuserer på å hjelpe personen med å ta beslutninger i eget liv, på dennes premisser, fremfor et vergemålssystem du blir «underlagt» basert på diagnose, vil være den løsningen som er mest i samsvar med CRPD artikkel 12.
På bakgrunn av dette vil vi be komiteen fremme følgende;
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til beslutningsstøtteordning som sikrer at menneskerettighetene til de som i dag er under vergemål ivaretas. Regjeringen bes om å komme tilbake til stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.»
Transport:
TT-ordningen er ment å dekke fritidsreiser for personer med sterk og varig funksjonsnedsettelse, som på grunn av dette ikke kan benytte seg av ordinær kollektivtransport til fritidsaktiviteter.
I Norsk Forbund for Utviklingshemmede får vi stadig henvendelser knyttet til transporttjenesten, og da også TT-ordningen. På bakgrunn av henvendelsene vi motta har vi dessverre gode holdepunkter for å si at mennesker med utviklingshemming på en diskriminerende måte er blitt nektet TT-ordningene.
Diskrimineringsnemnda vurderer at regelverket i Vestfold og Telemark forskjellsbehandler mennesker som bor på institusjoner eller har heldøgns omsorg og pleie.
Nordland fylkeskommune ble felt fordi utviklingshemmede fikk nei dersom de tjener mer enn 213.000 kroner i året, mens det for personer i rullestol og blinde ikke ble utsatt for behovsprøving.
Den utvidede TT-ordningen for brukere med særskilte behov er ment brukt til fritidsreiser og er en statlig toppfinansieringsordning som tilbyr 200 enkeltreiser i året til brukere med særlige behov, definert som rullestolbrukere og blinde/ svaksynte.
Men det er ikke kun rullestolbrukere og blinde/svaksynte som har et særskilt behov for fritidsreiser.
Oslo Economics evaluerte i 2022 den utvidede tilskuddsordningen. I evalueringen pekes det på at ordningen ikke behandler brukergrupper eller fylkeskommuner likt, og det anbefales at retningslinjene for den utvidede TT-ordningen oppdateres for å gi økt grad av likebehandling.
Samferdselsdepartementet arbeider med å endre retningslinjene for å gi økt grad av likebehandling av brukergrupper og fylkeskommuner.
Det er bra man nå skal se på den utvidende ordningen.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede vil presisere ovenfor komiteen at også innenfor mennesker med utviklingshemming finner man personer som er avhengig av TT-tjenesten for å få et fullverdig fritidstilbud. En utvidelse av ordningen til å strekke seg utover kun de som er avhengig av rullestol, eller er blind/svaksynt er nødvendig for å avslutte en diskriminerende praksis.
Kap. 761, post 65 – Andre kompetansetiltak
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget i tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming ved å forene forskning, utdanning og praksis. NAKU har gjennomført flere tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og drifter Kunnskapsbanken, som helse- og omsorgspersonell kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid.
I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 9,5 mill. kroner til NAKU, hvorav 3 mill. kroner som en engangsstyrking av bevilgningen i 2023, jf. Innst. 11 S (2022–2023). Bevilgningen foreslås videreført med 6,9 mill. kroner i 2024.
Undersøkelser og tilsyn viser at det er stort behov for kunnskaps- og kompetanseheving i tjenester til personer med utviklingshemming. Offentlige utredninger og statlige tilsyn har avdekket grove avvik i tjenestene og menneskerettighetsbrudd.
En av hovedoppgavene til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) er å gi tjenestestøtte til feltet og bidra med å spre fag, forskning og gode eksempler fra praksis.
NAKUs bevilgning må betegnes som lav sammenlignet med størrelsen på tjenestefeltet og de store utfordringene som er avdekket.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag som opprettholder styrkingen fra 2023 inn i budsjettet for 2024.
TV BRA
«For å kunne løse samfunnsoppdraget, trenger TV BRA en opptrappingsplan – for å utvikle kanalen faglig og for å bygge den ut i hele landet. I inneværende budsjett for 2024, trenger vi en million kroner mer for å øke trykket på disse tingene.»
Det er tilbakemeldingen fra TV BRA etter fremleggelsen av årets statsbudsjett.
TV BRA gjør en uvurderlig innsats i arbeidet med å løfte saker av, for og med mennesker med utviklingshemming. Gjennom BRANYTT og BRA VALG bidrar de til inkludering og aktiv samfunnsdeltagelse.
De fortjener større rammer for å videreutvikle seg og gjøre tilbudet landsdekkende. Stortinget må øke tilskuddet.
Se video fra arbeids- og sosialkomiteen
Se video fra Helse- og omsorgskomiteen
Video fra transport- og kommunikasjonskomiteen
Video fra utdanningskomiteen
Video fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Justis: Video ikke klar