Oppfordring til NFUs lokal- og fylkeslag
NFU oppfordrer alle lokal- og fylkeslag om å ta kontakt med kommunale- og fylkeskommunale myndigheter for å sikre forsvarlige tjenester og forsvarlig smittevern overfor mennesker med utviklingshemming.
Flere tjenestetilbud er blitt stengt, uten at alternative tilbud er etablert. Smittevernhensyn har ikke alltid vært i fokus verken ved vurderingen av eksisterende tilbud eller nyetablerte tilbud.
Vi må utvilsomt måtte leve med Coronaepidemien i en del måneder, ingen vet hvor lenge. Vi vet at viruset er veldig smittsomt, men for det store flertallet, gir smitte svake symptomer og et lett sykdomsforløp. Hovedgrunnen til at det drives smittevern nå, er for å beskytte de som er spesielt utsatt for alvorlige komplikasjoner. Tall fra WHO forteller at dette først og fremst er eldre og personer som i utgangspunktet har andre tilstander som diabetes, kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, lever- eller nyresvikt og kreft.
Mennesker med utviklingshemming finnes i alle aldre både som sunde og friske og med alvorlige underliggende sykdommer.
Smittevern og omsorgstjenester
Myndighetene har stor myndighet knyttet til å pålegge innbyggere og virksomheter restriksjoner og inngrep for å forhindre smitte. Mye av denne myndigheten ligger i smittevernloven. I tillegg kommer forskrifter og lover som vedtas under den aktuelle smittesituasjonen.
Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene en plikt til å yte nødvendig bistand på forsvarlig vis. Tilsvarende rettigheter har den enkelte gjennom pasient- og brukerrettighetsloven. Kommunenes plikt til å yte tjenester oppheves ikke i en smittesituasjon selv om de konkrete tilbudene kan stenges eller endres.
En alvorlig smittesituasjon vil ofte øke omfanget av nødvendige tjenester. Når f.eks. NAV stenger ned arbeidsmarkedstiltaket «Varig tilrettelagt arbeid» (VTA), så vil flere få behov for tilsyn, bistand og aktivitet på dagtid. Når skolene stenges, så vil flere få behov for avlastning og tilsyn.
Kommunale- og fylkeskommunale tiltak
NFU har erfart at flere kommuner og fylkeskommuner stenger ned tjenester og tiltak uten å yte de forsvarlige tjenestene som tjenestemottakerne har krav på. I en del tilfeller, etableres nye tjenestetilbud uten tanke på smittevern. Tiltak for å forebygge og begrense smitte i tjenestene som ikke er stengt, synes ofte heller ikke å være utformet med tanke på smittevern.
Anbefalinger til NFUs lokal- og fylkeslag
Ta kontakt med kommunenene og fylkeskommunene og forviss dere om at myndighetene utøver sin plikt til å gi nødvendige og pålagte tjenester på forsvarlig vis. I forsvarlighetsbegrepet ligger også forsvarlig helsevern.
Rådene fra statlige myndigheter bør følges for alle. Imidlertid er rådene generelle og sier lite om spesielle forhold knyttet til funksjonshemming, kognitive vansker og livssituasjonen til utviklingshemmede. Lokal- og fylkeslag bør kartlegge hvilke tiltak som er stengt og hvilke tiltak som er iverksatt overfor våre grupper. Videre bør lokal- og fylkeslag være proaktive:
-
Hvis det ikke ytes nødvendige og pålagte tjenester på forsvarlig vis, så bør lokal- og/eller fylkeslaget minne lokale- og regionale myndigheter om deres plikt til å yte tjenester.
-
Husk at smittevernet har to funksjoner:
-
Husk også at kommuneoverlegen har ansvar for rådgivning og planlegging i alt smittevernsarbeid. Kommuneoverlegen representerer smittevernkompetansen.
-
Fornuftige tjenester til mennesker med utviklingshemming bør ta utgangspunkt både i omsorgstjenestens formål og myndighetenes råd for å smittebegrensning.
-
Mennesker med utviklingshemming står imidlertid over for spesielle utfordringer.
-
Mange kan ha utfordringer med å ta i mot og forstå smitteverninformasjon.
-
Dagens smittesituasjon kan virke skremmende og skape uro.
-
Mange kan også ha utfordringer med å lære seg gode vaner for å begrense smitterisiko.
-
En del av de generelle smittevernrådene er vanskeligere å følge for mennesker med utviklingshemming enn for andre.
-
For eksempel vil en familie på tre personer i rimelig stor grad kunne isolere seg og holde avstand til personer utenfor husholdet. Smittefaren vil være svært begrenset. Hvis ett av husholdsmedlemmene har behov for en tjenesteyter hele døgnet, alle årets dager, så kreves fem årsverk med tjenester. Trepersonsfamilien blir dermed et system med åtte personer og smitterisikoen øker.
-
Så lenge tjenester ytes av mennesker, så vil det å motta tjenester kunne øke smitterisikoen. Det er viktig å forsøke å begrense antallet tjenesteyter mest mulig, spesielt overfor personer som har en stor risiko for å pådra seg komplikasjoner.
-
Mange med utviklingshemming bor i større bofellesskap hvor det kan være tett fysisk kontakt mellom beboere og svært mange tjenesteytere. Godt smittevern krever at nær fysisk kontakt begrenses. Dette kan gjøres med å begrense bruken av fellesrom, fellesaktiviteter, tjenesteytere som kun yter tjenester til en eller noen få beboere. En kan benytte egne innganger til leilighetene og ikke innganger som går gjennom fellesrom. Det bør vurderes om spesielt utsatte personer midlertidig bør flyttes, hvis det lar seg gjøre.
-
I videregående skole har det oppstått betenkelige situasjoner flere steder. Ved mange videregående skoler, etableres det fritidstilbud hvor alle barn med spesielle behov fraktes med taxi fra barneboliger, avlastningsboliger, bofellesskap og foreldrehjem til et nytt sett med tjenesteytere som skal gi et aktivitetstilbud på dagtid. Smittefaren kan bli ekstrem i slike situasjoner.
I etablering av et godt smittevern, er det viktig å se på tiltakene i forhold til trusselen. Selv i de verste scenariene, vil det store flertallet ikke bli alvorlig syke. For å begrense de alvorlige tilfellene, så bør en legge tilrette for at få blir smittet. En må vokte seg vel for smittebegrensende tiltak som er mer alvorlige enn spredningen av coronaviruset.
Jens Petter Gitlesen