På fjerde året med tvangsvedtak

I snart fire år har Isabell hatt vedtak om bruk at tvang og makte etter kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Vedtaket for det femte året er under utarbeidelse. Tvangsvedtaket er for å forhindre skadelig overvekt.

- Jeg liker å klare meg selv og liker å bestemme over meg selv, det får jeg ikke lov til nå. Nå er jeg plassert i et bofellesskap av kommunen, jeg er vant med å bo for meg selv. Bankkortet er tatt fra meg selv om jeg alltid har styrt økonomien min selv. Jeg betalte regninger via nettbanken, men nå er det andre som bestemmer alt. En person følger alltid med meg. Jeg får ikke gå ut og treffe folk. Til og med på jobben følger de med meg, forteller Isabell.

I en slik situasjon er det heller ikke enkelt med kjærlighetslivet. I slike situasjoner hvor man vanligvis er to, må Isabell ha med en tredje, - tjenesteyteren.

Isabell er blitt pålagt å ha verge, en person hun ikke kjenner så godt. Hun opplever at vergen taler kommunens sak og ikke hennes. Habiliteringstjenesten har også vært involvert i tvangsvedtakene, uten at Isabell mener at det har bedret situasjonen. Hun hevder habiliteringstjenesten taler også kommunens sak.

Isabell hevder at hun ikke blir involvert eller hørt i utarbeidelsen av tvangsvedtak. Hun har klaget på vedtakene fire ganger, uten at det har medført noe.

Før en iverksetter tvangsvedtak, skal alle tiltak som ikke innebærer tvang være forsøkt. Isabell kjenner ikke til at det har vært iverksatt andre tiltak enn tvangstiltakene.

I perioden med tvangsvedtak, har Isabell gått ned i vekt, uten at hun synes det betyr så mye.

- Jeg tror jeg hadde gått opp i vekt dersom tvangsvedtakene ble avviklet, men da kunne jeg fått bestemme over meg selv og fått vært sammen med andre, sier Isabell.

Jens Petter Gitlesen