Positive signaler fra Stortinget

Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden bygger på Liedutvalgets utredning. Liedutvalget hadde oversett utfordringene som elever med funksjonsnedsettelser møter i den videregående skolen. Da kunnskapsminister Guri Melby ble klar over Liedutvalgets forglemmelse, fikk hun skrevet elevgruppen inn i meldingen. Meldingen sier at det skal utarbeides en strategi for å gi elever med nedsatt funksjonsevne et bedre tilbud i videregående opplæring (VGO).

I innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen, kan en finne flere positive merknader:

• "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å innføre en utvidet rett til å fullføre VGO, og gjøre opplæringa mer tilpasset behovene til den enkelte elev. Forslaget vil legge et større ansvar på den enkelte skole til å strekke seg lenger for å få alle til å fullføre. Slik disse medlemmer ser det, vil dette gi større grad av individuell tilpassing og mestring i VGO, noe som særlig vil være positivt for elever med nedsatt funksjonsevne."
• "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til rapporten fra Wendelborg m.fl. (2017): Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming, som viser at rundt 30 pst. av elever med utviklingshemming tas inn på studieforberedende utdanningsløp. Dette til tross for at ingen i elevgruppen går videre på universitets- eller høgskolestudier. Ifølge rapporten kommer praksisen av at studieforberedende utdanningsløp har kortere skoledag enn yrkesfaglige utdanningsløp og at inntaket motiveres av økonomiske årsaker. Flertallet vil sterkt anmode departementet om å iverksette hensiktsmessige tiltak som avslutter denne praksisen."
• "Flertallet er bekymret for manglende samsvar mellom innholdet i opplæringen som elever med utviklingshemning mottar og utdanningsløpet de er tatt inn på. Utdanningsløpet er en tilpasning til livet etter den videregående utdanningen. Slik bør det også være for elever med utviklingshemming."
• "Flertallet viser til Wendelborg m.fl. (2017) som dokumenterer at undervisningen overfor elever med utviklingshemming bare unntaksvis følger læreplanen. Læreplanen gir skolens innhold. Lærebøker blir produsert med bakgrunn i læreplanen for å nå opplæringsmålene i de enkelte fagplanene. Fritak fra fagplanene kan medføre fritak både fra utdanningens innhold og lærebøker. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) hevder at fagplanene i liten grad er utarbeidet på en slik måte at de evner å fange opp elever som har store utfordringer for å lære. I tillegg gir læreplanen lite veiledning til lærerne om hvordan de kan benyttes overfor de elevene som har størst utfordringer med å lære. Departementet bør vurdere å utforme læreplanen på en slik måte at de kan ha relevans og være styrende for flest mulig av elevene, samt at det utarbeides veiledere som viser hvordan læreplanen kan benyttes overfor grupper som i dag har fritak fra fagplanene."
• "Flertallet deler regjeringens bekymring knyttet til utfordringene som elever med funksjonsnedsettelse møter i den videregående skolen, og er positive til at regjeringen foreslår å utarbeide en strategi, i samarbeid med brukerorganisasjonene, for å bedre forholdene. Flertallet vil påpeke betydningen av å starte dette arbeidet før en foretar vesentlige endringer i videregående opplæring, slik at hensynet til elever med funksjonsnedsettelse blir en integrert del av kommende tiltak."

Debatten kommer den 1. juni. Partiene har markert seg og saken har 27 forslag til vedtak.

 Jens Petter Gitlesen