Ramsalt kritikk av Trondheim kommune

Det ville vært letter for kommunerevisjonen å rapportert om forholdene som var på stell i Trondheim kommunes bo- og aktivitets-
tilbud (Boa) enn å rapportere avvik. NFU Trondheim lokallag, har rundt 15 år jobbet iherdig for å stoppe nedbyggingen av sektoren. Nå har lokallaget endelig fått god dokumentasjon fra kommunerevisjonen som blant annet påpeker at:

Fra Revisjonsrapporten viser f.eks.:

• Avdelingslederne i BoA har imidlertid mer enn dobbelt så mange ansatte å lede enn det som ble anbefalt i nærledelsereformen. Mange ansatte opplever mindre nærledelse nå enn tidligere, og avdelingslederne selv oppgir at de ikke har mulighet til å fylle rollen sin.
• Enkeltvedtak er lite spesifikke på områdene hjelp til sosialisering, kommunikasjon og fritid. Noen av vedtakene er foreldet.
• Undersøkelsen viser at kommunens kvalitetssikringssystem (Kvaliteket) ikke blir brukt av ansatte for å finne gjeldende rutiner.
• Det er grunn til å tro at det er en underrapportering av avvik.
• Journaler viser store mangler knyttet til dokumentasjon innen BoA-området.
• Det er uklarhet knyttet til samtykkekompetanse.
• En del tvangsvedtak som er godkjent av Statsforvalteren blir gjennomført uten at kravene til fagkompetanse er ivaretatt.
• BoA har et høyere sykefravær enn gjennomsnittet i kommunen. Sykefraværet er høyest blant vernepleiere, og dette forklares med at de har mange krevende oppgaver og mer ansvar enn andre ansatte.
• Det er høy turnover i flere av bofellesskapene.
• Det er etablert opplæring av nyansatte om medisinering og kursing i makt og tvang. Undersøkelsen viser at ikke alle har gjennomført opplæringen.
• Enkelte boliger og aktivitetstilbud hadde høyt støynivå og mye uro. Det kan være tilfeller med utfordringer med utagerende brukere i fellesarealene, og noen boliger har manglende muligheter for skjerming ved slike episoder.
• Avviksrapportene viser at det er mange avvik i medisinhåndteringen. De fleste avvikene dreier seg om medisiner som ikke er gitt eller gitt for seint, mens noen omhandler medisin gitt av ansatt uten kompetanse på dette, eller medisin gitt til feil bruker.
• Flere ansatte oppga at de ikke hadde noen spesiell opplæring i å kommunisere med disse brukerne uten talespråk.
• Ikke alle brukere får et individuelt tilrettelagt aktivitetstilbud, og at det er forholdsvis store forskjeller i kvaliteten på tilbudet som gis.
• Flere får ikke et aktivitetstilbud som er tilpasset dem. Det er også noen brukere som får aktivitetstilbudet sitt fra boligen, noen som kan gjøre at skillet mellom arbeid og fritid ikke blir tydelig.
• Undersøkelsen viser imidlertid at mye av fritidsaktivitetene blir gitt som gruppeaktiviteter og ikke som individuelle aktiviteter.
• Tjenestemottakerne møtes ikke alltid før det fattes vedtak.
• Noen av bofellesskapene er store, og enkelte av disse har institusjonspreg.
• Gjennomsnittlig ventetid ved utgangen av 2021 er 20 måneder, mens kommunens målsetting er at ventetiden skal være inntil seks måneder.
• Over halvparten av pårørende oppgir at de fikk være med å påvirke valget av bolig til sin bruker. Brukerne kan ytre ønske om hvor de ønsker å bo, og de kan takke nei til boligen de får tilbudt og fremdeles stå på venteliste. Utover dette har brukerne lite innflytelse på hvilken bolig de blir tildelt, og brukerne som bor i bolig har ingen innflytelse på hvem som flytter inn.

Listen kan gjøres lenger. Dokumentasjonen finner en i kommunerevisjonens rapport.

Jens Petter Gitlesen