Situasjonen var ille
Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, ga et bedrøvelig resultat. Lovbrudd ble avdekket i 45 av 57 tilsyn. Fra oppsummeringsrapporten til Helsetilsynet, finner en f.eks.:
"Fylkesmennene rapporterer om mangelfull bemanning i flere av kommunene, beskrevet som manglende samsvar mellom hva den enkelte hadde behov for, det som var innvilget i brukernes vedtak og årsverkene eller timeverkene som var disponert til å yte tjenestene. Resultatet var at innvilgede tjenester ikke ble gjennomført."
"I flere av rapportene blir det også beskrevet hvordan mangelfull bemanning går utover aktivitetstilbud som brukerne har behov for og vedtak om. Når ansatte yter tjenester til flere brukere som bor i samme bolig og bemanningen er knapp, blir de tvunget til å prioritere mellom brukerne, eller må avlyse eller utsette aktiviteter utenfor boligen. Det er beskrevet at aktiviteter for den enkelte utgår på grunn av for få ansatte på jobb, og at dette har skjedd jevnlig og over lengre tid."
Det ble avdekket at vedtak ofte var gamle og lite beskrivende for tjenestene som skulle utøves. Brukermedvirkning var ofte fraværende, helsehjelpen kunne være mangelfull og medisinhåndteringen ble kritisert. Flere alvorlig forhold ble avdekket.
Avslutningsvis skriver Helsetilsynet: "De alvorlige forholdene som dette tilsynet har avdekket gir grunn til å stille spørsmål om dagens rammer og ressurser for kommunenes tjenestetilbud er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne. Har kommunene nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud – også til brukere med store og komplekse tjenestebehov? Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning? Prioriterer spesialisthelsetjenesten bistanden til kommunene høyt nok?"
Eldre- og folkehelseministeren varsler ingen grep
Til nå har det ikke blitt iverksatt nevneverdige tiltak for å sikre mennesker med utviklingshemming tjenestene som de har krav på. I forslaget til statsbudsjett for 2020, kan en lese:
"I 2018 startet Helsedirektoratet arbeidet med en nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen skal tydelig formulere hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud. Plan for ferdigstillelse er juni 2020."
Videre kan en lese:
"Statens helsetilsyn har i 2018/2019 sluttført revidering av tre retningslinjer for fylkesmennenes arbeid med saker som omhandler bruk av tvang og makt. Det blir laget et opplæring-/kvalifiseringsopplegg for fylkesmennene som skal gjennomføres fra 2020, og som skal være en del av Helsetilsynets tilsynsskole. Målet er å oppnå bedre harmonisering av hvordan fylkesmennene jobber med slike saker."
Veiledere skader ikke, men det endrer ikke på det faktum at det er billigere for kommunene å ikke yte tilstrekkelig med tjenester enn å utøve sine plikter. Informasjonstiltak har vært forsøkt siden 1991. Effekten har vært mager. Det er ingen grunn til å tro at ytterligere en veileder skal endre noe av betydning.
Opplæring av tilsynsmyndigheten skader heller ikke. Men større kapasitet og effektive sanksjonsmidler ville kunnet bedret situasjonen.
Håp i hengede snøre
Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande har ansvaret for utarbeidelsen av en stortingsmelding om rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Meldingen er varslet til våren, såpass tidlig at Stortinget får anledning til å behandle meldingen før sommerferien. Vi får håpe at kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande makter å riste ut noen effektive tiltak fra eldre- og folkehelseminister Sylvi Lishaug, slik at personer med utviklingshemming får de tjenestene som de har rett på.
Regjeringen har også varslet en likeverdsreform som skal legges frem for Stortinget våren 2021. Likeverdsreformen gir også håp, ikke minst når den skal vektlegge det at også menensker med funksjonsnedsettelser og deres pårørende skal kunne "være sjef i eget liv".
Jens Petter Gitlesen